I årevis har det vært større og mindre konflikter mellom skistjernen og Norges Skiforbund. Til den kommende sesongen takket han nei til landslagsplass.

Onsdag åpnet både Team Klæbo og Skiforbundet opp om deres versjoner om hvorfor det ikke er enighet om en representasjonsavtale som trengs om Klæbo skal få gå verdenscup til vinteren.

I høst har Klæbo også kritisert forbundet for å mangle verdier. Mens landslagsutøvere sier de sliter med å forstå Klæbo.

– Du har pekt på behandlingen av folk og saken til din tidligere smører Frode Pedersen er kjent. Men fortsatt lurer nok mange på hva du mener med at forbundet mangler verdier. Kan du gi litt tydeligere eksempler?

– Jeg har egentlig bestemt meg for ikke å gå inn på enkelte eksempler. Jeg har sett folk (utøvere på landslag) si at de ikke kjenner seg igjen, og det er greit. Men samtidig var jeg veldig tydelig i mai på at behandlingen av Didrik Tønseth og Sindre Bjørnestad Skar var dårlig, svarer Klæbo til VG.

Før landslagsuttaket til årets sesong fikk Tønseth og Skar sen beskjed om at de egentlig ikke skulle få være med. Men fordi Hans Christer Holund la opp og Klæbo sa nei, kom Tønseth og Skar likevel med.

– Den siste tiden er det flere ting som har rullet opp. Det er ikke optimalt på noen måte. Vi ville gjerne hatt mindre styr og tatt ting internt. Jeg håper på bedring selvfølgelig.

MUGGEN STEMNING: Her er Johannes Høsflot Klæbo avbildet i 2021 med langrennssjef Espen Bjervig i bakgrunn. Da var stemningen dårlig fordi Klæbo ikke ville bruke Viaplay-logoen på sin skidress. Foto: Geir Olsen / NTB

– Jeg skal ikke på noen måte si at jeg skal drive Norges Skiforbund, men jeg tror de verdiene som man har og grunnprinsippene man får i alle e-poster, må etterstrebes og følges. Og det er ikke følelsen man sitter igjen med når det blir ulike runder her og der.

– Det er en hårfin balansegang. Der tror jeg må man være supertydelig på som leder, og det er blitt gjort mye bra, men også ting som ikke er optimalt.

– Flere ganger siden du slo gjennom har det tatt tid for deg å signere landslagsavtale eller representasjonsavtale. Det har i løpet av årene vært strid om Viaplay-logo og bråk rundt en nikkers fra et konkurrerende merke av forbundet. Listen begynner å bli lang. Fra de andre utøverne er det ganske stille rundt å bli enige om avtaler. Hvorfor er det vanskelig for deg?

– I fjor kom det første forslaget, som vi endte med å signere, 12. mars. Det tok over to måneder å få det i orden. Det synes jeg er uheldig. Jeg skulle ønske vi 13. mars kunne gått ut og sagt vi var enige, det ville vært det beste.

– Det er vanskelig å si grunnen til at ting tar tid. Jeg er hvert fall nøye og leser gjennom avtalene min godt. Så tror jeg det handler om verdier og se på det totale bildet. Jeg har noen mål og forpliktelser jeg ønsker å ivareta.

– Samtidig som vi skal ha et samspill som skal fungere. Det tror jeg er en ting vi må jobbe sammen om for å få til. Forhåpentligvis blir vi enige om en representasjonsavtale, slik at vi kan gå den veien sammen.

– Noen virker å støtte deg og alpinistene i markedskonflikten, mens noen tenker kanskje bare at dette handler om penger. Federico Pellegrino ga et pengetegn da han fikk spørsmål om konflikten i et TV-intervju. Hvordan er det å stå i dette?

– Folk skal få mene akkurat det de vil. For meg er det viktig å fortelle hva som faktisk er greia, og det handler ikke om penger i det hele tatt. Da hadde det vært bedre fro meg å være på landslaget. Realiteten er ikke at jeg vil stå utenfor for å få veldig mye større frihet, og ingen av mine valg er pengemotivert.

PENGETEGN: Da Federico Pellegrino fikk spørsmål om konflikten mellom Klæbo og Norge, gjorde han et pengetegn med fingrene og sa «den klassiske greia, det er bra for media». Foto: Terje Pedersen / NTB

– Jeg er heldig og privilegert som har et hus å bo i med fruen og kan få gjøre det gøyeste jeg vet, som er langrenn. Noe mer enn det trenger jeg ikke.

– Men jeg vil at ting skal være ryddig og ordentlig. Det har jeg alltid vært opptatt av. Det koker ned til verdier, og det koker til hvordan vi behandler folk og hvordan vi opptrer – og hvordan vi etterstreber å leve etter verdiene.

– Jeg har ingen ambisjon om å være vanskelig. Aller helst skulle jeg sluppet dette styret. Kanskje hadde det vært bedre for meg. Men da hadde jeg heller ikke fått sove om natten, for jeg har noen verdier som er viktige for meg og som jeg tror er bra for andre også.

STJERNESTRID: Aleksander Aamodt Kilde, Lucas Braathen og Johannes Høsflot Klæbo er i strid med skiforbundet. Foto: Ole Kristian Strøm / VG

– Markedskonflikten med alpinistene og deg mot forbundet har tatt lang tid. Skistyret virker foreløpig ikke å høre på forbundets eget lovutvalg som gir full støtte til utøverne. Hva tenker du om hvor lang tid saken har tatt? Og jeg antar advokatregningen begynner å bli ganske dyr? Hvordan ser du på den prosessen?

– Det er i utgangspunktet alpinistene som står i spissen her, men jeg er med fordi jeg synes det er viktig og har vært opptatt av dette i fem år. Jeg har ikke brukt så mye tid på det i år, for jeg skal først og fremst ha en representasjonsavtale nå, ikke en landslagsavtale. Men at lovutvalget bestemte det de gjorde, sier egentlig sitt.

– Men jeg synes det burde vært på plass alt. Vi lever i 2023, vi kan ikke ha en markedsavtale som går tilbake til 1980. Det går ikke an. Vi må fornye oss. Og det jeg kanskje savner mest, er evnen og motivasjonen til å tenke nytt.

– Sponsormarkedet nå er noe annet enn for 15 år siden. Det vil utvikle seg, og dermed må skiforbundet og vi alle være flinke til å være fremme i skoen, og gjøre ting slik at det blir best mulig for alle parter.

– Der har jeg, alle utøvere og skiforbundet en forpliktelse. Det er et samspill. Men det kan ikke være et samspill med monopol fra den ene siden, det vil ikke fungere optimalt.