Det pågår i øyeblikket en omfattende dyretragedie i Hjerttind Reinbeitedistrikt, lokalisert her ved Andsvatn i Sørreisa, og redaksjonen i Folkebladet skal ha anerkjennelse for at avisa dekker saken grundig.

Etter et foreløpig tap av opptil 90 kalver til kongeørn har Oskal-familien søkt om et uttak av to ørner, men har aller nådigst fått lov til å felle èn ungfugl. Mens reineierne forsøker å skjerme de kalvende simlene kan de observere flokker på opptil seks kongeørn. Samtidig må de høre fra Statsforvalteren at tap til totalfredet ørn må aksepteres.

Kan Statsforvalteren bli ansvarlig for at reindriftssamene taper sitt kalvingsområde? Er nødvergeparagrafen like død som de mange nyfødte kalvene i reinbeitedistriktet?

Rovdyrbestandene er ute av kontroll og Stortingets rovdyrpolitikk har spilt fallitt

Kadaver av kalver eller endog voksne dyr kan være krevende å lokalisere; tapstallene kan altså være langt høyere. Uansett oppnår samene i praksis at under halvparten av dokumenterbare tap oppnår erstatning. At tapet av nyfødte kalver også innebærer tap av voksne bukker og simler later ikke til å anfekte Statens forlengede arm.

Nå frykter Oskal-familien at halvparten av kalvene enten ender i klørne på en økende ørnebestand, eller i kjeften på jerv og gaupe. At beitebrukerne slik sett fôrer Statens rovdyr, vil logisk øke rovdyrbestandene og forsterke denne destruktive spiralen. Dette i en tid da nasjonal matforsyning skal prioriteres også av beredskapshensyn.

Fred. Johansen Foto: Privat

Etter mitt skjønn er det urimelig at teoretiske måltall for rovdyrbestander skal overstyre denne viktige matproduksjonen, og den omfattende dyretragedien som nå utspiller seg i reinflokken – og deres eiere.

Slike tilstander — som vi hører om også fra andre områder — forteller oss at rovdyrbestandene er ute av kontroll og at Stortingets rovdyrpolitikk har spilt fallitt.

Statsforvalterne må omsider gis anledning til å bruke sundt skjønn.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her