Den ubegripelige kollapsen i Kakhovka-demningen i Ukraina natt til tirsdag, ble en slags skrekkscenarisk opptakt til den norske forsvarssjefens fagmilitære råd som ble lagt fram dagen etter. Her skriver general Eirik Kristoffersen at «Sannsynligheten for direkte konflikt og krig på norsk jord har økt» — og at Russland «framstår som en ustabil, uforutsigbar aktør».

Demning-kollapsen viser med all sin gru at Kristoffersen har sine ord i behold. Den uhyrlige handlingen, etterfulgt av en flomkatastrofe — og der russiske militære faktisk skyter mot sivile ofre på flukt fra vannmassene — er så hinsides all fornuft at vi i Norge nå må være forberedt på alt, absolutt alt, fra vår store nabo i øst. Det gjenspeiles, heldigvis, i forsvarssjefens råd til politikerne.

MILLIARDER: «Det trengs 80 friske milliarder fram til 2028 og åtte milliarder mer årlig til forsvarssektoren fra 2025 til 2031, estimerer forsvarssjef Eirik Kristoffersen». Foto: Terje Pedersen, NTB

I 1978 regisserte Woody Allen dramafilmen «Når demninger brister» («Interiors»). Den handler om at trygge rammer i livet plutselig går i oppløsning. Film er et skremmende godt bilde på det som skjer her og nå i Europa. Etter over 20 år med fred i Europa og over 30 år etter Berlinmurens fall er vi rykket tilbake, og enda lenger — med varm krig i Ukraina og kald krig i resten av Europa og verden. Det gjenspeiler seg ikke minst her i Nord-Norge og i vår region.

Det rustes opp i Midt-Troms. Og mer, mye mer, skal komme, ifølge forsvarssjefens fagmilitære råd. Han slår fast at dersom Norge skal forsvare seg mot Russland, må vi også kunne slå tilbake. Det nytter ikke å forskanse seg i Lyngen, like nord for militærleirene i indre Troms, til Nato kommer til unnsetning. Norge må faktisk ha både luftvern og langtrekkende presisjonsild. Luftvern, som er i utstrakt bruk i Ukraina, finnes i dag bare på flyplassene på Værnes og Evenes.

Men den aller største utfordringa for forsvarssjefen og norske toppolitikere blir uansett å bidra til å stanse den absurde krigen i Ukraina

Det norske Forsvaret trenger egentlig det meste. Helikoptre, marinefartøyer, en vesentlig større hær med moderne stridsvogner. Og luftvern. Det kommer til å koste enormt, men slik situasjonsbildet er nå, har politikerne få valg. Det trengs 80 friske milliarder fram til 2028 og åtte milliarder mer årlig til forsvarssektoren fra 2025 til 2031, estimerer forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Vi kommer til å merke det i Midt-Troms. Det kan gi bonanza for lokale entreprenører og et bredt spekter av næringslivet. Bakteppet er uendelig trist, men realiteten er at vi står ved en vendepunkt, der nedbyggingen av Forsvaret allerede er historie, og en kraftig oppbygging er virkeligheten herfra til neste decennium.

I vår region vil vi oppleve oppbygging av Hæren og landets største militærleir på Setermoen, vi vil oppleve renovering og nybygg både på Bardufoss og Skjold — og diskusjonen om både helikoptre og stridsvogner er nå kommet inn på et nytt spor som krever rask handling.

Den store utfordringa er ikke nødvendigvis å skaffe nok penger og utstyr til Forsvaret. Det handler om en personellflukt ute av kontroll, og et framtidsbilde som forteller at Forsvaret om bare fem år vil mangle 2.700 offiserer og befal, ifølge det fagmilitære rådet. Satsing på befalsskoler, lønn og pensjon — og å skape mer attraktive arbeidsplasser i Forsvaret, er veien ut av dette uføret.

Men den aller største utfordringa for forsvarssjefen og norske toppolitikere blir uansett å bidra til å stanse den absurde krigen i Ukraina — og deretter steg for steg starte den møysommelige og i utgangspunktet nærmest håpløse jobben med bygge ny tillit overfor vår brutale storebror i øst.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her