Fiskerinæringen er viktig for Norge. Fisk er mat, beredskap og arbeidsplasser. Kvotemeldingen er ikke en lek med ord, men en rekke helt konkrete forslag som skal gi fiskerinæringen forutsigbarhet og en mer rettferdig fordeling.

Regjeringen vil ha en variert fiskeflåte, der man tar vare på den minste flåten. Fartøy under elleve meter skal ha gode rammevilkår, som gir forutsigbarhet, fornying og lønnsomhet.

Den minste flåten har ikke hatt tilgang til å strukturere, men fartøyeiere har fått lov til å bruke ulike samfiskeordninger. Stortinget har besluttet at den ordningen der fiskere kan samfiske med seg selv i torskefisket i nord skal avvikles fra 2026. Da har denne gruppen behov for nye rammevilkår.

Derfor har vi foreslått at det innføres en lignende, men forbedret ordning. Med id-kvoteordningen foreslår vi at en fisker som eier to fartøy med hver sin kvote kan fiske begge kvotene fra ett fartøy. Et viktig poeng er at ordningen er reverserbar; to kvoter som er slått sammen på en båt kan senere skilles og føres tilbake til to fartøy. Dette er en helt konkret og etterspurt løsning for torskefisket i nord.

Det er bra at Folkebladet debatterer kvotemeldingen på lederplass, men analysen blir for ensidig

Id-kvoteordningen legger til rette for at den minste flåten fortsatt kan ha gode inntektsmuligheter. Det bidrar til rekruttering. Det åpner for fornyelse, som er bra for klima. Og de som ønsker det kan ta seg råd til å ta med en person til om bord. Ofte er det tryggere å være to på havet, da må vi legge til rette for at det skal være mulig.

Regjeringen er opptatt av å sikre en mer rettferdig fordeling. At Folkebladet konkluderer med at kvotemeldinga vil få svært negative konsekvenser for Nord-Norge er jeg helt uenig i. En styrking av de minste gruppene slik regjeringen foreslår vil tvert imot medføre at kvotegrunnlaget kan bli fordelt noe jevnere mellom kystkommunene i Nord-Norge.

Eierkonsentrasjonen i kystfiskeflåten har økt de siste tyve årene. Samtidig har det skjedd en betydelig nedbygging av flåten. Det er viktig å unngå at kvotene samles på stadig færre hender, derfor foreslår regjeringen å innføre eierbegrensninger også i kystflåten. Det kan bidra til å opprettholde en differensiert flåte, som igjen kan bidra til at verdiene fra kystflåten spres på flest mulig kystsamfunn.

Det er vurdert som mindre inngripende å innføre begrensninger på eierskapet i kystflåten nå fordi det vil påvirke et fåtall fartøyeiere. Forslaget kan innebære at enkelte aktører må selge seg ned, men både tall fra 2020 og oppdaterte tall fra 2023 viser at det er svært få fartøyeiere som disponerer mer enn èn prosent av gruppekvoten.

De få det gjelder vil få tid til å innrette seg gjennom en form for unntak eller en overgangsordning. Dette vil vi komme tilbake til etter at Stortinget har behandlet kvotemeldingen.

Både før — og etter — regjeringen la frem kvotemeldingen har det vært friske diskusjoner langs kysten. Det er bra at Folkebladet debatterer kvotemeldingen på lederplass, men analysen blir for ensidig. Med de grepene vi foreslår så mener jeg at vi fordeler de verdifulle ressursene i havet på en mer rettferdig måte, sikrer en bred og variert flåte, som fortsatt er lønnsom.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her