Kvotemeldingen som ble lagt frem sist fredag er en oppfølging av Solberg-regjeringens arbeid, vedtatt i Stortinget våren 2022. Som kjent var det flere punkter Stortinget sendte tilbake for bedre utredning, ikke minst spørsmålet om lengdeinndeling i kystflåten og fordeling av tilbakefalte strukturkvoter.

Her finner du selve kvotemeldinga.

Les tekstversjon av Myrseths fremlegging her.

Meldinga besvarer de ulike punktene slik:

Fisken til åpen gruppe:

  • I dag hentes hvitfiskkvotene til åpen gruppe fra kystgruppas kvantum. Cecilie Myrseth foreslår at dette isteden hentes «fra toppen», det vil si at kvantumet dekkes inn før fordelingen mellom hav og kyst gjøres. Det innebærer at havflåten må bidra med mer fisk til åpen gruppe, og at fartøyene i kystflåten bidrar med mindre.

  • I år utgjør åpen gruppes kvantum om 12 976 tonn torsk.

Flytting av fisk fra hav til kyst:

  • De gamle kvotestigene i både torskefisket og sildefisket gjeninnføres. Disse modellene gjorde at havflåtens andel av total torskekvote varierte mellom 33 og 28 prosent, avhengig av størrelsen på totalkvota. Havflåten skal få fiske mer enn kystflåten når kvotene er store, og kystflåten skal ha en større andel når kvotene er små.

  • Solberg-regjeringens kvotemelding innebar en fast andel i torskefisket på 32 prosent til havfiskeflåten. Den nye fordelingen blir i utgangspunktet slik den gamle trålstigen var, men det tas høyde for det nye grepet om at fisken fra åpen gruppe skal hentes «fra toppen».

  • Sildestigen ble i den forrige meldinga erstattet med fast låsing på 41 prosent til kyst, 49 prosent til ringnot og 10 prosent til trålgruppen. Denne skal nå over til en dynamisk fordeling mellom gruppene.

Båter i lukket gruppe under 11 meter:

  • Hurdalsplattformen har gjort det klart at det ikke blir struktur i denne gruppa, og det står regjeringa ved. Isteden foreslår fiskeriministeren å ta i bruk ordninga med de såkalte ID-kvotene. Det betyr at dagens samfiskesjarker som ikke er i bruk kan tas ut av fiske, men at kvotene består som selvstendige enheter. Dermed kan sjark-rederier som i dag driver med flere kvoter splittes opp på et senere tidspunkt dersom utviklingen skulle tilsi det.

  • Det vil legges til rette for å fiske to kvoter under ett eierskap.

  • Myrseth vil drøfte om det skal stilles krav til aktivitet i andre fiskerier enn torskefisket for å få utnytte ordninga.

  • 1,89 prosent av fisken fra gruppa under 11 meter har opp gjennom årene havnet på større båter. Denne fisken vil Myrseth flytte tilbake til båtene under 11 meter ved å styrke kvotegrunnlaget til denne gruppa med 2 prosent. Fisken skal hentes fra kystgruppens kvantum

Strukturkvotene:

  • Cecilie Myrseth foreslår å bruke Norges Fiskarlags kompromissmodell for hvordan strukturkvotene skal falle tilbake til fellesskapet etter hvert som de utløper. Debatten har stått mellom rederiene som har mye struktur og dem som har mindre. De store har ønsket en modell der også strukturkvotene skal gis uttelling når tilbakefallet kommer, mens de mindre aktørene har ønsket at kun grunnkvotene skal telle. Kompromisset blir at grunnkvotene gis full uttelling, mens strukturkvotene skal ha kun 50 prosents uttelling.

  • Tilbakefallet skal skje tilbake til gruppene hvor kvotene i utgangspunktet ble hentet, i tråd med kravet fra Norges Fiskarlag.

  • Finnmarksmodellen består, det vil si at kvotene fortsatt skal fordeles etter hjemmelslengde, ikke faktisk lengde slik den forrige kvotemeldingen foreslo.

Gruppeinndeling og størrelsesbegrensning:

Dette spørsmålet hadde mange ventet en avklaring på i kvotemelding 2.0, men regjeringen foreslår å nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere om man skal gå over fra lengdeparameter til lasteromsvolum som regulering for størrelsesinndelingen i kystflåten. En slik omlegging vil kunne gjøre noe med diskusjonen om «paragrafbåtene» som er bygget med svært stor kapasitet innenfor knappe lengdegrenser.

Eierskapsbegrensning:

  • Det foreslås å innføre en grense der ingen enkeltaktører kan eie mer enn 1 prosent av kystgruppas torskekvote. Denne gruppa har ikke tidligere hatt noen begrensning, og i en høring fra 2021 foreslo Fiskeridirektoratet at denne grensa skulle settes til 2 prosent.

  • For andre lukkede fiskerier i kystflåten innføres det en grense på 5 prosent.

Salgslagenes rolle:

Det foreslås ikke å gjøre endringer i salgslagenes rolle eller Råfiskloven. Det foreslås imidlertid en del mindre justeringer, blant annet å anmode lagene om å gjøre styrene sine mer representative, og inkludere en større bredde av kompetanse. I dag rekrutteres styremedlemmer utelukkende fra salgslagenes egne medlemmer.

Leveringspliktige trålere:

Dette spørsmålet har mange hatt store forventninger til, men saken blir ikke løftet i Cecilie Myrseths kvotemelding. Hun varsler at man vil komme tilbake til saken før strukturkvotene i trålflåten begynner å utløpe fra år 2032.

Registrering og offentliggjøring kvotepriser:

Riksrevisjonen påpekte også at de økte kvoteprisene har gjort det vanskeligere å rekruttere nye fiskere. De anbefalte derfor departementet å «registrere og offentliggjøre utviklingen i kvoteprisene, og å gjennomføre tiltak som bedrer rekrutteringen til fiskeryrket». Regjeringen foreslår å nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere og komme med forslag til dette.

Koblingen mellom kvote og fartøy:

Riksrevisjonen påpekte i sin rapport at en rekke kvoter i dag ikke har en klar kobling til et faktisk fartøy, og anbefalte departementet å vurdere tiltak for å hindre at økende andeler av kvoter mangler tilkytning til et fartøy. Regjeringen svarer ut dette punktet ved å skrive at: «Leiefartøyordningen for nybygg videreføres i sin nåværende utforming, og forvaltningen fører streng kontroll med at ordningen ikke misbrukes.»