SJØVEGAN: Samtidig tror Bendiktsen, som er datter av Marie Louise Bendiktsen at den dagen en gjerningsmann blir tatt blir det også svært vanskelig for henne. Den uoppklarte drapssaken opptar fortsatt mange i Salangen og andre steder.

Fortsatt håp

– Jeg er glad for alle som bryr seg. Det setter jeg pris på, sier hun til Folkebladet.

– Selv om det snart har gått 17 år har jeg fortsatt et håp om at saken skal bli løst en dag. Men samtidig har jeg også jobba aktivt for å distansere meg fra det. Man må også komme seg videre. En oppklaring vil heller ikke føre til at vi får mamma tilbake eller at vi får hjemplassen tilbake, sier hun.

– Denne gangen var jeg forberedt på at det kom. Jeg hadde på en måte klart å stålsette meg litt mer. Og jeg er egentlig alltid forberedt på at bilder av mamma eller branntomta kan dukke opp. Jeg har jo barn og andre slektninger som reagerer sterkere der og da. En slektning av meg skrev senest til meg i går på Facebook at hver gang saken kommer opp er det som å få en knyttneve i mellomgulvet, forteller hun.

Forferdelige år

– Hvordan har disse årene vært for deg?

– De ti første årene var forferdelige. De syv siste årene har vært litt lettere. Det tar lang tid å komme seg etter noe slikt. Men med god hjelp har jeg lært meg til å leve med denne situasjonen, forteller hun.

– Hvordan tror du det ville vært for deg om saken ble løst?

Glad for engasjement

Hun innrømmer at hun ikke har den helt store troen på at publiseringen av fantomtegningene vil føre til at saken oppklares etter så lang tid.

– De tegningene kan jo ligne på ganske mange. Jeg er litt overrasket over at tegningene ble publisert akkurat nå. Jeg har også lest om ”Cold Case” gruppa som blir etablert av politiet. Jeg håper jo at denne gruppa etterhvert også vil se på mammas sin sak. Samtidig vet jeg at Hans Roar Rasmussen fortsatt er veldig engasjert i saken, noe jeg er veldig glad for. Jeg er også glad for alle andre som bryr seg om mammas sak og som pårørende setter jeg pris på de som gir tips til politiet, Det er bedre om folk forteller for mye enn for lite. Kanskje kommer det et gjennombrudd en dag, sier hun.

– Men slik jeg har forstått politiet tidligere er det ikke mye som kan knytte en gjerningsmann til ugjerningen, at en er avhengig av en tilståelse. Og når han har klart å holde seg så lenge har jeg vel ikke en voldsom stor tro på en løsning, Men det har vist seg i andre saker at de kan løses etter lang tid, så håpet har jeg, sier hun.