Over hele landet murres det blant folk når kommunene i tur og orden går ut med betydelige overskudd på driften, samtidig som man fortsetter å kreve inn eiendomsskatt fra sine innbyggere. Samtlige ti kommuner i Folkebladets hovednedslagsfelt, kan vise til millionoverskudd i 2017. Alle har eiendomsskatt unntatt tre kommuner — Sørreisa, Dyrøy og Lavangen.
Alle gikk med overskudd — krever inn mange millioner i eiendomsskatt
I Målselv administrerer Knut Wingstad Facebook-gruppen «Lavere eiendomsskatt i Målselv kommune». Gruppa teller 2.200 medlemmer. Det viser at misnøyen over å måtte betale ut fra en sats på 5 promille i Målselv er stor. Det er lett å vise til nabokommunen Bardu, som nøyer seg med 2 promille. Det stilles også spørsmål ved det man mener er tilfeldig taksering av eiendommer og at det heller ikke er noe bunnfradrag. Ordfører Nils Foshaug (Ap) mener på sin side at eiendomsskatten ikke er der for å tyne mest mulig ut av innbyggerne — den er en nødvendighet for å opprettholde kommunale tjenester. Men innbyggerne må i tillegg betale vann-, kloakk- og renovasjonsavgifter, og selv minstepensjonister må ut med eiendomsskatt. Skatten rammer derfor ofte skjevt sosialt.
Sørreisaordfører Jan Erik Nordahl har rett når han sier at de kommuner som driver med overskudd og likevel beholder eiendomsskatten, etter hvert vil få et forklaringsproblem. Før konklusjoner om eiendomsskatt gjøres, må selvsagt kommunale overskudd sees i et lengre perspektiv enn bare ett år. Men hvis politikerne ikke har en bedre begrunnelse for eiendomsskatten enn at man mangler penger til mange gode formål, vil det over tid bli vanskelig å oppnå aksept for dette blant folk.
Minilederen: Skadedyr husleie
Internatelever ved Senja vgs i Finnfjordbotn må betale full husleie, selv om de måtte flytte ut i to uker på grunn av skadedyrinvasjon og i den tiden leide seg midlertidig husvære.
Skadedyrene av arten brun pelsbille førte til en meget dyr, eller skal vi si skadedyr husleie for de uheldige elevene!