Over hele landet murrer det når kommunene går ut med store overskudd samtidig som de fortsetter å kreve inn den omstridte eiendomsskatten fra innbyggerne. Det varierer i størrelse, men samtlige 10 kommuner i Folkebladets nedslagsfelt har millionoverskudd i 2017. Kun tre av kommunene har klart å holde seg unna eiendomsskatt, det er Sørreisa, Lavangen og Dyrøy.

Horribelt krav i Målselv

Målselv kommune har en sats på 5 promille. Knut Wingstad er en av dem som administrerer Facebook gruppa « Lavere eiendomsskatt i Målselv kommune». Gruppa har 2.200 medlemmer.

– Det er horribelt at innbyggerne blir krevd for eiendomsskatt på denne måten når kommunene går med så store overskudd. Dette går til å finansiere låneopptak på ting de burde ventet med til de hadde råd. Vi er ikke nødvendigvis imot denne skatten, men det er et for høyt nivå. Nabokommuner som Bardu har også eiendomsskatt, men det er på et levelig nivå, sier han.

– Vi er ikke fornøyd i Målselv. På grunn av folkeopprøret fikk vi denne skatten ned to promille, men vi er fortsatt på 5 promille og uten bunnfradrag. Også takseringa er hinsides det som er normalt. Et eksternt firma var rundt for å taksere. Det var ikke fagfolk som gjorde det engang. Slikt som sonefaktorer er hinsides all fornuft. I Panorama der vi har bygd hus ble det satt en sonefaktor på 1,2. Det er det samme nivået som Aker Brygge i Oslo. Jeg kan ikke tro at vi er like sentrale her på Bardufoss, sier han.

– Blir dette en viktig valgkampsak til neste kommunevalg?

– Ja, vi vil sørge for at dette vil bli en viktig sak i kommunevalget. Og innbyggerne glemmer ikke det som har skjedd, sier Wingstad.

En nødvendighet

Målselv-ordfører Nils Foshaug sier eiendomsskatten er en nødvendighet for å opprettholde driften i kommunen.

– Dette er ikke snakk om budsjetterte overskudd. Det kommer fra andre faktorer enn de planlagte. Vi bruker jo de anbefalte prognosene fra KS, renter, folketall og det vi kan bruke når vi budsjetterer. Overskuddet er særdeles positivt for kommunen. Egentlig burde vi klare å budsjettere med overskudd. Men det har vi ikke mulighet til samtidig som vi skal opprettholde nivået på tjenestene. Men ingen kommuner har ønske om å tyne maksimalt ut av eiendomsskatt for på en måte kaste bort pengene. Men det er en nødvendighet for å opprettholde drifta i kommunen. For kommunen er denne skatten kjærkomne inntekter. Samtidig tror jeg de aller fleste ville fjerne denne skatten om det var mulig, sier Foshaug.

– Blir en reduksjon eller å fjerne eiendomsskatten et tema i Målselv?

– Jo, det blir det. Vi ser på eiendomsskatten i alle budsjettdebattene i forhold til drifta vi har. Ser vi mulighet til å ta den ned så vil vi gjøre det. Statsbudsjettet er også avgjørende. Hvis vi mister rammeoverføringer blir utfordringene enda større. I 2017 mistet vi 4,5 millioner kroner i rammeoverføringer, sier han.

– Forstår du de som reagerer på store kommuneoverskudd og eiendomsskatten?

– Ja, om kommuner nå bygger seg opp med store fond og samtidig kjører eiendomsskatt har jeg ikke problem å forstå det, sier Foshaug.

– Et forklaringsproblem

Sørreisa kommune klarte 8,8 millioner kroner i overskudd uten eiendomsskatt. Ordfører Jan Erik Nordahl mener de kommunene som får store overskudd og likevel beholder den omstridte skatten får et forklaringsproblem.

– Men det er klart vi i Sørreisa står foran store utfordringer når vi har investert i en ny skole, ny barnehage og når vi har renovert bassenget. Men det er ikke dermed sagt at vi skal innføre eiendomsskatt. Vi drifter nøkternt og har tæring etter næring, sier han.

Sørreisa kommune hadde eiendomsskatt i to år på 2000-tallet.

– Den ble vedtatt fjernet og etter dette har ikke denne skatten vært et tema. Men det er ikke dermed sagt at det aldri vil bli eiendomsskatt. Det blir jo et stort pedagogisk problem å forsvare eiendomsskatt når vi går med så store overskudd, sier han.

– Hva tenker du om de kommunene som har store millionoverskudd og fortsetter med eiendomsskatt?

– De vil jo få et forklaringsproblem overfor sine innbyggere. Hadde jeg foreslått dette i neste uke hadde jeg nok hatt et stort pedagogisk problem, svarer han.

Ikke aktuelt i Lavangen

Lavangen kommune hadde et overskudd på halvannen million kroner i 2017, det minste i Folkebladets nedslagskommuner. Men ordfører Bernhardt Halvorsen (Sp) lukter likevel ikke på å innføre eiendomsskatt.

– Uansett mener jeg at kun ett års overskudd for kommunene kanskje ikke er nok til å gjøre endringer. Men om det varer over flere år bør en vurdere å reversere eiendomsskatten, sier Halvorsen.

– Så det blir ikke aktuelt å innføre eiendomsskatt i Lavangen kommune?

– Nei, det er ikke aktuelt å vurdere nå. Vi har klart oss ganske bra uten. Skal vi gjøre dette må jo behovet være der. Jeg ser ingen grunn til å uroe innbyggerne med eiendomsskatt i denne situasjonen, sier Halvorsen.

– Kjempeviktig for oss

Torsken kommune fikk nærmere 10 millioner kroner i overskudd. Innbyggerne må ut med 5,5 promille i eiendomsskatt. Ordfører Fred Ove Flakstad forklarer de gode tallene med flyktningtilskudd og økt skatteinngang. Men han gir ingen signaler om reduksjon av skatten.

– Har dere magemål til å fortsatt kreve inn eiendomsskatt med så stort overskudd?

– Ja, men det er selvfølgelig en omdiskutert skatt. Vi vet jo heller ikke om dette resultatet fortsetter i 2018. Eiendomsskatten er uansett kjempeviktig for oss i det lange løp, sier han.

– Du føler ikke at du har et forklaringsproblem overfor innbyggerne?

– Nei, det føler jeg ikke. Det overskuddet vi har nå skal føres tilbake til virksomhetene våre og til tiltak for innbyggerne våre slik at det blir enda bedre enn i dag, sier Flakstad