«Når Senjatrollet er borte og Kråkeslottet heller ikke kommer til å leve videre, er det liten tvil om at vi har mistet noe kjært og viktig.»
«Kultur er et helt samfunns identitet, det er ryggraden i et folk.» Tor Åge Bringsværds bevingede ord rant meg i hu da det ble kjent at Kråkeslottet på Bøvær nå er solgt. Ut med det forhenværende fiskebruket, det som har tjent som et knøttlite og enestående kulturhus i over 50 år. Inn med et flunkende nytt hotell.
Forandring fryder, heter det. Jo da, et i utgangspunktet velklingende uttrykk. Men i dette tilfellet klinger det unektelig noe disharmonisk i øret på kulturelskende senjaværinger og gjester fra andre steder som føler hjertevarme for musikk, dans og kunst. Fryd meg her og fryd meg der, altså.
Sjela kommer ikke rekende på ei fjøl. Fjøla står i veggen på Kråkeslottet.
Hvordan kunne dette skje? Spørsmålet er nærliggende å stille seg. Avtroppende eiere skylder på kommunal svikt på flere plan, og at Senja kommune ikke har lagt til rette for næringsvirksomhet, siden en anstendig gjesteparkering er en floke som ikke har latt seg gjøre å løse opp i. Fra kommunalt hold henvises det til lover og regler som må følges, at man har gjort hva gjøres kunne, og at ting tar tid.
Hvorfor salg av Kråkeslottet
Det er vanskelig å sette seg inn i posisjonen til eiere og drivere av et sted som Kråkeslottet. Man legger sjela si i noe som skal glede og bevege andre mennesker, og en selv. Samt svært mye tid, og ikke minst penger. Det er heller ikke enkelt for den menige mann og kvinne å skulle forstå kommunal saksbehandlings mange irrganger, og tida det tar å forvalte kommunale oppgaver.
Likevel sitter man igjen med en følelse av at dette faktisk kunne vært unngått. At Kråkeslottets liv som kulturbærer i Bergsfjorden kunne blitt forlenga, med litt mer smidighet, tålmodighet, pågåenhet, og en mer løsningsorientert tankegang – fra alle parter. Men kanskje var bristepunktet nådd – det øyeblikket når man innser at det rett og slett ikke nytter, uansett hva man prøver på.
Det er liten tvil om at Senja kommer til å trenge flere overnattingsplasser i tida som kommer. Det nye hotellet som nå bebudes på Kråkeslottets tomt — som formodentlig innebærer rivning av det gamle bygget og oppførelsen av et nytt — kommer helt sikkert til å bli både flott og moderne. Bare man får anlagt en publikumsvennlig parkeringsplass...
Kråkeslottet og naboeiendom solgt for mange millioner: Klesgigant står som kjøper
Sjela kommer ikke rekende på ei fjøl. Fjøla står i veggen på Kråkeslottet. Nemlig! Vel, enn så lenge. Og mange kjenner nok på en gryende skepsis i retning mangel på ekthet og det å være tro mot sine røtter når det nå snart skal bygges noe nytt.
Men kanskje er vi for negative her? I Mefjordvær har de jo fått det til. Det finnes ingen fiskebruk igjen i det en gang så livskraftige fiskeværet. Men Mefjord Brygge har da vitterlig bygd opp sin virksomhet med både båtutleie, restaurant, overnatting og ulike kulturarrangement. Og bevart mye av sjela. I Hamn i Senja er Storbrygga og Væreiergården bygd opp i samme stil som i gamle dager, da dette var et handelssted og fiskemottak. Så det går an. Livet er slett ikke over, selv om Kråkeslottet snart trekker sitt siste sukk.
Det er bare det at Kråkeslottet er helt unikt. Man kan formelig ånde inn svunne tider med fisk på brygga og båter ved kaia — mens ørene fylles av musikk fra Kråkeslottfestivalen. Eller man lar øynene hvile på en kunstutstillings mangfoldige bidrag under Artijuli. Ja, det finnessimpelthen ikke maken. Og det er ingen overdrivelse. Hør bare på blaserte artisters møte med det egenartete og høyst eiendommelige byggverket på Skjåholmen ved Bøstranda. De er helt fra seg av begeistring.
Mulig riving av Kråkeslottet for å bygge hotell: – Senja er fantastisk
Mitt eget lille bidrag har bestått i å skrive en kriminalroman fra Senja, der mesteparten av handlinga faktisk foregår i og rundt nettopp Kråkeslottet. Hvorfor? Vel, det var den første lokaliteten som dukka opp i hodet mitt. Og når det strengt tatt ikke finnes noen kulisser som er mer mystisk, særpreget og småskummelt — verken her eller andre steder — så måtte det ganske enkelt bli Kråkeslottet.
Senja kan vise til en mangfoldig kulturell fortid og nåtid. Framtida blir nok også spennende — både for øya og hele kommunen. Men når Senjatrollet er borte og Kråkeslottet heller ikke kommer til å leve videre, er det liten tvil om at vi har mistet noe kjært og viktig. Og kanskje litt av oss selv...?
La oss avslutte med en underfundig refleksjon om kultur som begrep, signert Selma Lagerlöf. Hun har klart det kunststykket å stemme denne ene, enkle setninga i både dur og moll: «Kultur er det som blir igjen når man har glemt alt det man har lært.»
Farvel, Kråkeslottet.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her