Mattilsynet har stoppet behandlingen av alle torskeoppdrettssøknader. Dette skyldes frykt for hvordan oppdrettstorsken kan påvirke villtorsken genetisk. Det er gjentatte ganger påvist at oppdrettstorsk gyter i merd, og at torsk er utbryterkonger som gnager hull i merdene og rømmer i store antall, blant annet i vårt nabofylke Nordland.

Dette er godt dokumentert i seinere tids forskning hos havforskningsinstituttet og risikovurderingen av norsk fiskeoppdrett fra Havforskningsinstituttet i 2022. Naturvernforbundet i Nordland er veldig kritisk til forholdene der, og det er et problem at torskeoppdretterne kommer med mange påstander om driften sin som de ikke kan dokumentere. Dette skaper stor bekymring for hvordan det skal gå med den allerede truede kysttorsken.

Den negative omtalen har skapt panikk blant håpefulle torskeoppdrettere i vårt område, som ønsker en stor mengde nye konsesjoner i Midt-Troms. I vårt område ble i forrige runde en rekke foreslåtte konsesjoner for oppdrett av torsk stoppet etter store lokale protester, der spesielt lokale elveeierlag og grunneierlag skjønte at de siste lokale fiskeplassene stod i fare for å bli okkupert av torskeoppdretterne. Torskeoppdretterne lokker med penger og arbeidsplasser, og bagatelliserer problemene.

Naturvernforbundet Midt-Troms krever at kommunene i Midt-Troms legger føre-var-prinsippet til grunn når det vurdere nye konsesjoner på laks og torsk

Det kan være nyttig for alle innbyggerne i Midt-Troms som er glad i fritidsfiske å gå inn på nettsidene til Fiskeridirektoratet (velg Akvakulturlokaliteter) for å skaffe seg oversikt over omfanget av fiskeoppdrett i Midt-Troms. De vil oppdage at vårt område er fullstendig kledd med røde prikker som symboliserer matfiskanlegg for laks.

Problemene med parasitter som lakselus og skottelus fra oppdrettsanleggene som sprer seg til villaks og sjøørret er vel kjent. Problemet er stort for villaksen som for eksempel skal svømme fra oppvekstområder i Målselva og Laukhelle/Lakselva-vassdraget mellom alle oppdrettsanleggene for laks og ut i oppvekstområdene i Norskehavet. Går man inn på lusedata.no ser man at det allerede nå i mai lyser gule trafikklys når det gjelder lakselus for flere matfiskanlegg for laks i Malangen, som er en nasjonal laksefjord pga Målselva.

Roar Jørgensen Foto: Mathias Henriksen

Enda verre er lakselus og skottelus for sjøørret og sjørøye som holder seg i fjordene. Parasittene som oppformerer seg i store mengder i lakseoppdrettsanleggene, spres og spiser opp huden til sjøørreten. Fisketellinger viser at det er kritisk for sjøørretbestanden i flere elver i Midt-Troms, for eksempel i Salangselva og i Skøelva. Det er påvist at sjørøya ved stort påslag av lakselus, avbryter oppholdet i saltvann, og går opp igjen i ferskvann.

Skottelus lever på mange fiskearter, også torsk. I tillegg finnes det en rekke andre fiskesykdommer, for eksempel ILA, der det lenge var overvåkingsområde på grunn av utbrudd i Salangen.

Det har også vært konflikt om havarealene mellom kystfiskere og fiskeoppdrettere, blant annet i forbindelse med foreslått etablering av lakseoppdrett i Ytre Øyfjorden på yttersida av Senja. Som en lokal kystfisker oppgitt utbrøt når han i høst hørte at det ble planlagt en ny lokalitet for oppdrett av laks utenfor Sør-Senja: «Ja, men det er jo mitt beste kveitefelt!».

Naturvernforbundet Midt-Troms krever at kommunene i Midt-Troms legger føre-var-prinsippet til grunn når det vurdere nye konsesjoner på laks og torsk, og tar hensyn til at arealene allerede er i bruk av lokale fritidsfiskere, kystfiskere og turistfiske-næringen.

Man kan heller ikke eksponere lokale bestander av kysttorsk, sjøørret, sjørøye og villaks for ytterligere belastninger. Vi minner om at Målselva er en nasjonal lakseelv. Naturvernforbundet finner det totalt uforsvarlig å øke kapasiteten i norske oppdrettsanlegg med åpne merder. Kapasiteten kan kun økes i lukkede anlegg, og bør for øvrig nedjusteres.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her