Da ministeren lanserte kvotemeldingen, hørtes den for så vidt grei ut. Men da vi gikk inn i «materien» ser vi at den vil få svært negative konsekvenser for næringen i nord, spesielt Troms og Nordland blir særlig berørt.

Det spøkes med det kommer en fjerde F etter regjeringens overskrift på kvotemelding 2.0 som er «Folk, Fisk og Felleskap», nemlig «Forvirring». Men en F nr. 5 kan også bli å se dagens lys visst en ikke skal ta å se på konsekvensene, og det er «Frustrasjon».

Det er flere ting å gripe tak i, blant annet lasteromsbegrensningene, men her i dette leserinnlegget vil ta for meg eierskapsbegrensningene i meldingen (de har hovedsakelig tatt for seg bare torsk), og jeg skal prøve å skrive slik at en leser som ikke er i fiskeri forstår.

I en høring i juli 2021 rundt eierkonsentrasjon i kystflåten konkluderte Fiskeridirektoratet med at det var stor variasjon i eierkonsentrasjonen mellom de ulike fiskeriene, og at eierkonsentrasjonen var lavest på torsk nord for 62 grader Nord. Fiskeridirektoratet skrev i sin høring:

Fiskeridirektoratet foreslo å fastsette grensen på to prosent av gruppekvoten på torsk nord for 62 grader nord som «føre var»-grense. For andre fiskerier ble grensene satt høyere basert på eierkonsentrasjonen som ble funnet i undersøkelsene. Fiskeridrektoratet fastslo:

Etter høringsrunden valgte Fiskeridirektoratet å foreslå at eierskapsbegrensning settes til 1,5 prosent av gruppekvoten for torsk, hyse og sei, fremdeles med det argument at ingen skulle være nødt til å selge seg ned.

Tallmaterialet som lå til grunn for høringen er snart fire år gammelt. Likevel velger man i kvotemelding 2.0 å foreslå en begrensing på èn prosent av gruppekvoten for torsk, hyse og sei. For torsk, hyse og sei forlater regjeringen utgangspunktet «at ingen skal være nødt til å selge seg ned» og legger til:

«…selv om forslaget kan innebære at enkelte aktører må selge seg ned som følge av dette» (kvotemelding 2.0 kap 3.2.3).

For andre arter som makrell, NVG sild og nordsjøsild velger regjeringen å følge Fiskeridirektoratets forslag til prosent av gruppekvoten, som for øvrig er mye høyere prosent på samtlige fiskeslag enn det som foreslås på torsk, hyse og sei. Regjeringen argumenterer med at «...samtidig som man unngår at dagens aktører rammes unødig», ref. kvotemelding 2.0 punkt 3.2.3 siste avsnitt.

Et levende fiskerimiljø med puls er det her på Husøy. Og dette kunne nok fortsatt vært en gladhistorie, helt til vi altså fikk lest kvotemeldingen grundig

Hvorfor er det greit at noen grupper rammes og ikke andre? Begrensingen burde settes slik at ingen rammes for de investeringer de har gjort. Minner om at Fiskeridirektoratet i høringen fastslo i sin vurdering «…at det fremdeles er spredning og variasjon i eierskapet i kystflåten for fartøy med deltakeradgang». Forslagene til eierskapsbegresningn var kun «føre var»-tilnærming.

Så hva er èn prosent av gruppekvoten? For lukket gruppe i kystflåten er gruppekvoten i 2024 på 102.000 tonn. Det betyr at en person, selskap eller konsern kan kontrollere 1.020 tonn, omsatt til faktorer er det knapt to fullstrukturerte fartøy i de største gruppene. Til sammenligning har man for flere år siden innført tilsvarende begrensinger i havfiskeflåten. Her kan man eie inntil 15 prosent av gruppekvoten, altså 9.325 tonn. Hvor er rimeligheten av denne enorme forskjellsbehandlingen?

Veldig mange rederi i Nord-Norge har fokusert på det driftsgrunnlaget man har nærmest seg, nemlig torsk, hyse og sei og dermed vektet seg mer på hvitfisk enn på pelagiske arter (sild, makrell). Dermed er det Nord-Norge-rederier med større kystbåter som rammes hardest av denne stramme begrensingen på èn prosent.

Men èn prosent av gruppekvoten gir stort utslag i gruppen under 11 meter. Der kan en reder som bare eier båter under 11 meter (med 10 meters kvoter), eie over 40 båter (!) med eierskapsbegrensning på èn prosent eller 20 fullstrukturerte båter med ID-Kvoter, så her er det fritt fram å bygge seg stort opp.

Hva er løsningen for de større kystbåter fra 15 meter og opp som er «i taket» og over på èn prosent? Rederier må selge! Og hvem skal kjøpe når alle rederier som har større drift i Nord-Norge også er på- eller over grensa på èn prosent?

En må da se sørover og selge til våre kolleger på Vestlandet, som sikkert gladelig tar imot ferdige strukturerte kystbåter. Var det det som var meningen med denne grensesettingen at vi skal tappe Nord-Norge for båter og ressurser?

Videre er det mange redere i vårt område som har vært så heldige at vår lokale industribedrift opp gjennom årene har vært med å bidra til etablering av rederi uten føringer på hvor fisken leveres, men med fokus på at all aktivitet i regionen er bra for bosetting og bolyst. Denne industribedriften eier gjerne inntil 49 prosent i mange rederier, og får dermed gjennom de foreslåtte reglene tilordnet seg så mange kvoteandeler, at rederiene ikke kan utvikle seg lengre og noen trolig må selge både fordi minoritetsaksjonæren(e) er i brudd med de nye foreslåtte reglene.

Resultatet blir at rederiene ikke får optimalisere kvotegrunnlaget om de ønsker innenfor de etablerte kvotetakene fordi som nevnt at industribedriften (fiskekjøperen) er over èn prosent. Det er en katastrofe for Nord-Norge-rederier og for mange samfunn i Nord-Norge — og her på Husøy vil det slå svært negativt ut.

På Husøy har vi ofte fått høre at «vi har skjønt» dette med å spille på lag med hverandre; fiskeren og kjøperen. Rederiene og fiskekjøperen/industribedriften har ikke bare utviklet hverandre, men også bygda og kommunen. Et levende fiskerimiljø med puls er det her på Husøy. Og dette kunne nok fortsatt vært en gladhistorie, helt til vi altså fikk lest kvotemeldingen grundig.

Nå har fiskekjøperen blant annet her på Husøy med denne kvotemeldingen en oppgave med heller å selge seg ned, siden de med sitt eierskap i mange rederi kommer godt over èn prosent av gruppekvoten. Og å selge seg ned for dem, betyr at jeg eller naboen må selge. Kun slik minker industribedriften sitt eierskap ned til èn prosent. Og som nevn tidligere, hvor skal vi selge? Til Vestlandet?

Er det en løsning for oss i Nord-Norge, og var det det ministeren hadde i tankene, at vi må få ned aktiviteten i nord Det rare er med denne meldingen vedrørende eierskapsbegrensninger, er at ingen trålere, ingen i hav- og ingen i ringnot er berørt av eierskap i kvotemeldingen, kun kystbåter i nord! Det er altså mellom oss kystfiskere kampen skal stå hvis anbefalingene i meldingen blir gjennomført.

Helt ærlig, jeg tror ikke dette er gjennomtenkt, og jeg tror heller ikke fiskeriministeren vil, eller er klar over hvordan dette rammer Nord-Norge.

Nå må ministeren ta et skritt tilbake før hun tar to skritt frem igjen, lytte til innspillene fra organisasjonene, se på konsekvensene — og få et bredt forlik med opposisjon på Stortinget.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her