Det var med stor interesse jeg leste artikkelen som Hans Helge Jørgensen hadde forfattet om avgiftsystemene og gebyrer som det offentlige byråkratiet tilegner seg for å tjene folket.

Dette med nye avgifter er ikke noe nytt. Det som har vært vanskelig for byråkratene er å kunne tilpasse et navn på avgiftene som kan legalisere avgiften mot et eller annet.

Det er ingen hemmelighet at jeg har vært en sterk motstander av bompenger, og for ca 20 år siden skrev jeg mitt første leserinnlegg i Folkebladet med tittelen «Bomring til besvær». I dette innlegget pekte jeg på at det var kommunens innbyggere som bodde utenfor bomringen som som måtte ta den største økonomiske belastningen.

En kan formode at Senja kommune legger seg på samme malen som andre kommuner når det innføres by-prising. Det vil si at det dannes et bomselskap med et styre og en direktør på toppen. En muligens allerede utpekt direktør med en lønn som står i forhold til andre bomselskap i fylket. Når pengene automatisk ruller inn er det lett å gi styremedlemmene en godtgjørelse som ikke står tilbake for andre offentlige styreverv.

Et sidrumpa statlig byråkrati evner lite å se at store deler av landet sårt trenger en oppgradering på sine ferdselsårer

Så har snøballen begynt å rulle. På nytt vil vi få plassert venner og bekjente i det kommunale familiedynastiet på offentlige lønningslister. Argumentene om at kommunen trenger hver en eneste krone som kommer inn på en bomring smuldres bort i mer eller mindre legaliserte lønninger. Det er på denne måten at byråkratiet vokser, selv om innbyggerne allerede i mange år har jamret over byråkratiske voksesmerter.

Om Senja kommune ønsker å være en talsperson for befolkningen, og spesielt for folk utenfor bykjernen, så burde kommunen engasjere seg litt i det prissamarbeidet som foregår blant bensinstasjonene i Senja kommune.

Innbyggerne i kommunen opplever en prisjustering på alle stasjonene som blir justert samtidig, og med en overpris sammenlignet med bensinpumper i Målselv på opp under fem kroner. Prissamarbeid er ulovlig, men på dette området er det ingen av våre myndigheter som bryr seg.

Ole Henriksen Foto: Privat

For Senja kommune, der politikere i posisjon og byråkrater er mest opptatt av egen navlebeskuelse, så fremmer et avgiftsystem som Hans Helge Jørgensen viste til tidligere, ikke til bolyst i kommunen. Spesielt når det nå skal innføres by-prising, heller tvert imot.

Bilen har gjennom tiden vært den en av de beste melkekuene til staten, der man tidligere har kunnet vist til overskudd. Et sidrumpa statlig byråkrati evner lite å se at store deler av landet sårt trenger en oppgradering på sine ferdselsårer.

For oss som humper på telehiv og gjørmete grusveier er det forstemmende å se at andre deler av landet får oppgradert jernbanestrekninger til 36 milliarder for at pendlere skal spare inn 11 minutter på pendlerveien. Eller at det bygges ekstra sykkelveier for mosjonister med en prislapp pr meter som tilsvarer en nordnorsk tofeltsvei.

Nå skal det i rettferdighetens navn sies at avgiftsgaloppen som innføres ikke ene og alene er kommunepolitikernes skyld. Vi har et storting som er folkevalgt, som skal holde en ikke folkevalgt regjering i ørene. Men det skjer ikke.

Den som er statsminister får handplukke sine ministre om de er folkevalgt eller ikke. Hvem husker ikke Jagland som tildelte en kriminalforfatter stillingen som justisminister, bare for å sette manglende demokrati i perspektiv.

Når regjeringen sløser bort skatter og avgifter på vindmølleparker og glorifiserte batterifabrikker mm, så åpner samme regjering for at kommunene kan innføre gebyrer og eiendomsskatter for å få det økonomiske hjulet til å rulle rundt i kommunene.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her