Det var klokt av forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) under Forsvarskonferansen i Istindportalen å ta til orde for å omorganisere strukturen i Forsvaret, sitat: «Det er en ansvarspulverisering i sektoren, ting tar litt for lang tid, det blir litt for dyrt noen ganger i dette «samspillet» mellom Forsvaret, Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg og departementet. Det er uklare grensesnitt, det er internhandel, det er husleiemodeller... (Folkebladet 25.08.23)
Russlands fullskalaangrep på Ukraina med brudd på FN-pakten, folkeretten og menneskerettighetene er den største faktoren for å fokusere på Forsvarets organisering og evne til å løse sitt oppdrag. En situasjon det har vært advart mot og vil måtte koste nye prioriteringer i samfunnet.
Vil omorganisere strukturen rundt Forsvaret: – Det er en ansvarspulverisering i sektoren
Forsvarsdebatten må ikke overskygge at vi står foran et kommunevalg. Vi vil likevel kommentere den største organisatoriske omstillingen som har vært i Forsvaret i nyere tid, som både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre sto sammen om — Integrert Strategisk Ledelse (ISL).
Gram har sikkert gjort dyrekjøpte erfaringer ved flytting av overvåkningsflyene (MPA) fra Andøya til Evenes, personellmangel, nedlegging av Forsvarets hovedbase for helikopter på Bardufoss, mangel på maritime helikopter for fregattvåpenet og Kystvakten, en hær uten helikopterstøtte, salget av Olavsvern og høye transaksjonskostnader mellom etater og avdelinger underlagt Forsvarsdepartementet (FD).
Først og fremst bør ministeren fokusere på styringen av Forsvaret og maktforskyvningen fra Forsvarssjefen til en Integrert Strategisk Ledelse i FD og ubalansen mellom oppgaver og budsjettildelinger. Forsvarskommisjonen NOU 2023:14 har en god anbefaling for en økonomisk opptrappingsplan som svarer til behovet for en styrket forsvarsevne.
Forsvarsministeren har Venstre sin fulle støtte for å styrke Forsvaret og å bygge en mer målrettet og kostnadseffektiv organisering av den politiske og militære ledelsen av Forsvaret
Innføringen av ISL i FD har redusert Forsvarssjefens posisjon og styringsevne og har gitt mer makt til det politiske byråkratiet som utøver en detaljstyring av Forsvaret. Fokuset har blitt mer kontroll og rapportering fremfor kampkraft. Det kan stilles spørsmål om FDs styring av Forsvaret og forholdet mellom underliggende etater er tilpasset risiko og vesentlighet.
Det var Stoltenberg I-regjeringen som i St.prp. nr. 45 (2000-2001) foreslo en nedleggelse av overkommandoen og en opprettelse av en såkalt ISL. Allerede 1. august 2003 opprettet Bondevik II-regjeringen ISL, der forsvarsledelsen ble integrert inn i FD.
Den offisielle politiske forklaringen for ISL var Forsvarets gjenstridige strukturelle og økonomiske ubalanse, mye likt det som kommer frem i Forsvarskommisjonens NOU 2023:14. I praksis betydde dette at Forsvarets øverste militære ledelse, som tidligere inngikk i overkommandoen, forsvarssjefen og de strategiske funksjonene ble samlet i FD.
ISL innskrenket forsvarssjefens posisjon med stort ansvar, men redusert myndighet. Forsvarsministeren sitt byråkrati fikk mye av den makt og innflytelse som forsvarssjefen hadde hatt. Forsvarskommisjonen erkjenner i NOU 2023:14 at ansvarsforholdene mellom departementet og forsvarsstaben har med årene blitt stadig mere uklare.
Forsvarsministeren har Venstre sin fulle støtte for å styrke Forsvaret og å bygge en mer målrettet og kostnadseffektiv organisering av den politiske og militære ledelsen av Forsvaret. Forsvarsministeren har selv bekreftet at dette trengs.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her