Helseministerens sykehustale og fullstendige snuoperasjon er dårlig nytt for vår region — og kan skape åpne sår og spre enda mer frykt og usikkerhet for helt avgjørende helsetjenester.

I Narvik, Lofoten og Nordreisa jubles det, forståelig nok. Akuttberedskap og fødetilbud skal opprettholdes. Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) slår i realiteten føttene unna hele oppdraget hun selv ga Helse Nord. Alt skal vernes, foreløpig, det skal gås nye runder. Det vil gå måneder og år, og Helse Nords enorme økonomiske utfordringer og mangel på fagfolk vil ikke leges.

Hva er det som får politikere til å lage så mye oppstyr, og i neste omgang snu på femøringen når fakkeltogene, demonstrasjonene og leserinnleggene blir for påtrengende? Selvsagt hander det om politisk gunst og ugunst, men også om en regjering som dras i alle retninger, og mest i revers. I ettertid framstår hele Helse Nord-prosessen som en ren parodi, med mye skrik og tull og lite ull.

Nå flyttes dragkampen i nord vekk fra Lofoten og Narvik. Nå er det på Helgeland fakkeltogene vil lyse. For her er spørsmålet hvor mange sykehus regionen skal ha. Og man trenger heller ikke være spåmann for å se at kampen mellom Bodø og Tromsø vil blusse opp. Nå vil det ikke handle om fotball, men om hvor spesialisthelsetjenestene skal være, og hvordan de skal fordeles mellom landsdelens to desidert største sykehus.

Den samme kampen fortsetter, den flyttes bare til en annen arena. Vår region er like utsatt som før, og sannsynligvis kakken til

I denne kampen involveres også de to tjenestene i Midt-Troms som er i spill — Områdegeriatrisk tjeneste (OGT) på Finnsnes og døgnenheten ved Senter for psykisk helse og rusbehandling i Midt-Troms (DPS) på Silsand. Når Bodø og Tromsø settes opp mot hverandre blir det et ekstra press på tjenester som ligger i distriktet rundt disse byene. Tromsø-suget kjenner vi, og det eksisterer åpenbart også et Bodø-sug.

Allerede er en massiv utbygging av Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø relansert. Det vil kreve enorme ressurser, og her ligger åpenbart en betydelig mindre institusjon 16 mil lenger sør, på Silsand, i potten. Kjerkol gjorde også et poeng i sin sykehustale at de store sykehusene skal prioritere flere døgnplasser til psykisk syke.

De geriatriske tjenestene ved Distriksmedisinsk Senter på Finnsnes kan åpenbart også gå med i dragsuget, og ser vi noen år framover er det ingen grunn til å tro at fødetjenestene verken på Finnsnes og Nordreisa er fredet til evig tid.

«Det er intet nytt i enkeltsaker som berører oss så vidt jeg skjønner, og jeg er redd at den (sykehustalen, red. anm) bare bygger opp om forslaget om at disse tjenestene skal bygges opp i Tromsø, sa Senja-ordfører Geir-Inge Sivertsen etter Kjerkols omstridte tale i Bergen denne uka. Han slo fast at Midt-Troms overhodet ikke senker guarden, og vil argumentere for at DPS Silsand og OGT Finnsnes er særdeles lite klokt å fjerne.

Og det er bare å oppfordre et samlet Midt-Troms til å gå inn i bokseringen med full tyngde — og slå et slag for i stedet å utvikle enda flere desentraliserte tjenester.

Skal Nord-Norge leve, levere og utvikles, er vi helt avhengig av de samme helsetjenester som resten av landet. Det må dreie seg om å bygge opp helsetjenestene, forbedre beredskapen og skape likeverdige akutt-tjenester, helt uavhengig av hvor man bor i dette landet.

Og dette handler ikke om arbeidsplasser som er i spill på Silsand og Finnsnes, men det også: De representerer begge 23 kompetansearbeidsplasser, totalt nesten 50 fagarbeidere på høyt nivå. Men de er først og fremst et grunnleggende viktig tilbud for de mest sårbare gruppene vi har, der det handler om å ivareta eldre med behov for rehabilitering, og psykisk syke og rusavhengige med akutt behov for profesjonelle tjenester og innleggelse nært eget bosted.

En nedleggelse av disse tilbudene betyr at nærmeste behandlingssted i all hovedsak vil være Tromsø. Det er et klart bevis på oppdraget helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) satte i gang i 2022 for å omstrukturere sykehusene i Nord-Norge, nå er kledd nakent som et rent sentraliseringsprosjekt.

Og akkurat det er ikke endret etter Kjerkols sykehustale. Det betyr bare at den samme kampen fortsetter, den flyttes bare til en annen arena. Vår region er like utsatt som før, og sannsynligvis kakken til.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her