Skal Nord-Norge leve, levere og utvikles, er vi avhengig av de samme helsetjenester og beredskap som resten av landet. Det er helseministeren, regjeringen og Helse Nord nå i ferd med å frarøve oss. Derfor må prosessen stanses, og restartes med et helt annet utgangspunkt.

Her kan det ikke handle om å spare penger, bygge ned og sentralisere. Det må dreie seg om å bygge opp helsetjenestene, forbedre beredskapen og skape likeverdige akutt-tjenester, helt uavhengig av hvor man bor i dette landet.

For vår region var offentliggjøringen av Helse Nord-rapporten, der ei arbeidsgruppe foreslår en rekke radikale tiltak i nord, et sjokk. Et slags kinderegg med tre overraskelser: To som smaker vondt og en som var en positiv overraskelse. Spekulasjonene på forhånd var at fødestua ved Distriktsmedisinsk Senter på Finnsnes skulle legges ned. Men den skal leve videre, med fortsatt navlestreng til Helse Nord.

HØYT NIVÅ: «Disse to institusjonene representerer ikke bare 23 kompetansearbeidsplasser både ved DMS (bildet) og på Silsand, totalt nesten 50 fagarbeidere på høyt nivå». Foto: Ida Larsen

Sjokkopplevelsen i kinderegget er at arbeidsgruppa foreslår å legge ned både Områdegeriatrisk tjeneste (OGT) og døgnenheten ved Senter for psykisk helse og rusbehandling i Midt-Troms (SPHR) på Silsand. At disse veletablerte tjenestene til svært sårbare grupper er satt i spill, er svært overraskende, og fullstendig uakseptabelt. Kapasiteten ved de to institusjonene er allerede nært bristepunktet. Nå er nyheten sluppet ut, og nå må lokalpolitikerne på banen for full musikk.

Disse to institusjonene representerer ikke bare 23 kompetansearbeidsplasser både ved DMS og på Silsand, totalt nesten 50 fagarbeidere på høyt nivå. De er også et tilbud for de mest sårbare gruppene vi har, der det handler om å ivareta eldre med behov for rehabilitering, og psykisk syke og rusavhengige med akutt behov for profesjonelle tjenester og innleggelse nært eget bosted.

For Senja og Midt-Troms handler det nå om å mobilisere for de to institusjonene for eldre, psykisk syke og rusavhengige, som nå er satt i spill

En nedleggelse av disse tilbudene betyr at nærmeste behandlingssted i all hovedsak vil være Tromsø. Det er et klart bevis på oppdraget helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) satte i gang i 2022 for å omstrukturere sykehusene i Nord-Norge, nå er kledd nakent som et rent sentraliseringsprosjekt. Der akuttberedskapen i hele Lofoten, i Narvik og på Helgeland, i praksis fjernes. Der lokale tilbud, som i Senja kommune, raderes vekk. Alt for å samles i Tromsø og Bodø — for at de største sykehusene skal tilføres bedre kompetanse og økonomi.

UAKSEPTABELT: «At disse veletablerte tjenestene til svært sårbare grupper er i spill, er svært overraskende, og fullstendig uakseptabelt». På bildet leder for Senter for psykisk helse og rusbehandling Midt-Troms, Jorunn Lorentsen. Foto: Jøran Johansen

For det er her de største problemene er. Det er her mangelen på fagfolk er desperat. Det er her vikarutgiftene, enten man henter fagfolk fra andre steder i landet, og kanskje mest i utlandet, har eksplodert og kommet så fullstendig ut av kontroll at Helse Nord framstår som å handle i panikk.

For dette handler om liv og død i en landsdel som fra før er i en utsatt posisjon, der «de lange avstander er kommet for å bli», for å sitere den tidligere damelandslagstreneren i fotball, Roger Finjord fra Øksfjord i Finnmark. Der behovet for beredskap er større enn noen gang før, og der det faktisk er fundamentalt viktig for samfunnssikkerheten at det bor mest mulig folk på flest mulig steder på det enorme arealet vi disponerer i nord. Og det handler både om byer, bygder og på de ytterste, nakne øyer.

Forslagene som nå renner inn, og som i realiteten kan føre til en sentralisering vi aldri før har sett av helsevesenet, treffer Nord-Norge midt i livsnerven. Skal dette gjennomføres, framstår alle kommunereformer og andre sentraliseringsgrep som småtterier og fasadepussing til sammenligning. Dette er blodig alvor av en helt annen dimensjon.

FORELØPIG BERGET: «La oss notere at fødestua på Sonjatun er satt på dødslista. Det kan være et tegn, for det kommer nye runder». Foto: Trond Sandnes

At harde grep må tas i Helse Nord hersker det ingen tvil om. Mangelen på leger, sykepleiere, helsearbeidere og andre fagfolk er så stor at ekstraordinære tiltak må igangsettes. Men løsningen er ikke å bygge ned tilbud i distriktene, der flere institusjoner faktisk har klart å løse utfordringen med bemanning.

Løsningen er å gjøre grep som styrker utdanningene, gjerne desentralisert, og incentiver som gjør det attraktivt å jobbe i nord. Vi vet hva det handler om. Ekstra økonomiske goder er et eksempel, som har virket i flere tiår innen mange sektorer.

Det er betryggende at sentrale politikere fra samtlige opposisjonspartier, og i tillegg regjeringspartiet Sp, er klar på at forslagene som nå kommer er helt uspiselige. Og det er beryggende at Sykepleierforbundet har utstedt «kode rød». Dette kan ikke bli retningen for Helse Nord og den nordnorske befolkningen. I så fall vil det være et nytt dødsstøt for Ap og Støre i nord, som får Melkøya til å framstå som et forsiktig nålestikk til sammenligning.

For Senja og Midt-Troms handler det nå om å mobilisere for de to institusjonene for eldre, psykisk syke og rusavhengige, som nå er satt i spill. Og selv om fødestua ikke er på dødslista nå — la oss notere at fødestua på Sonjatun er satt på dødslista — kan det være et tegn, for det kommer nye runder.

Og denne runden er heller ikke over. Det er bare å stålsette seg, og forberede seg til kamp.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her