Da er det dessverre sånn at det ærverdige Kråkeslottet i Bøvær er solgt. Mangeårig eier og driver, Georg Blichfeldt, har lagt inn årene når det kommer til å drifte et anlegg som mange har hatt et nært og sterkt forhold til.
Kråkeslottet er for svært mange en viktig kulturbærer i Senja. Det kan hende at det fortsatt vil være det i framtiden, men det blir nok annerledes enn det vi har vært vant til. For med Georg forsvinner mye av historien og idealismen. Det er dessverre et faktum.
Jeg skal selvsagt gi de nye eierne tid og rom til å gjøre ting på sin måte. Jeg håper imidlertid at de ivaretar noe av den kulturhistorien som Kråkeslottet har gitt oss. Så får vi se hva tiden bringer. Når det gjelder Senja kommunes rolle i dette, så har jeg gjort meg noen betraktninger. For håndteringen av denne saken har vært et kommunikasjonsmessig mageplask.
Georg Blichfeldt hevder selv at manglende samarbeid med kommunen har vært medvirkende til hans avgjørelse om å selge. Senja kommune har i sitt tilsvar til Blichfeldt fullstendig avvist dette. Kommunen har i følge seg selv ikke gjort noe feil. Dette er dessverre en tone vi har blitt vant til å høre, både fra politisk og administrativ ledelse i Senja.
Selvsagt skal jeg holde døren åpen for at Senja kommune er feilfri. Det er jo teoretisk mulig at kommunen både har saksbehandlet og kommunisert på en fullstendig plettfri måte i både denne og alle andre saker. Men særlig sannsynlig er det ikke. Jeg lurer på hva målet er med å gå så hardt ut mot Blichfeldt? Hva er det som gjør at kommunen føler at man må slå bombastisk ned på kritikken de har mottatt, når alle vet at Kråkeslottet er solgt og at eieren har gitt opp? Kunne man ikke valgt en litt mer ydmyk tilnærming til saken? Kanskje til og med dristet seg til å skryte litt av en mann som i flere tiår har lagt ned et fantastisk stykke arbeid?
Ved å gå så bastant ut mot Blichfeldt, vil kritikerne få vann på mølla og en bekreftelse på at kommunen ikke har vært enkel å samarbeide med. Jeg er redd for at denne måten å snakke til næringsdrivende på, kan gjøre at andre vegrer seg for å starte noe i Senja.
Vi har mistet en bærebjelke i kulturlivet vårt
Kommunikasjonsstrategien til Senja kommune er nå svært tydelig. Etter flere år med samme taktikk, har et mønster pekt seg ut. Møter man uenighet sabler man ned kritikere og gir disse 100 prosent feil og erklærer kommunen for 100 prosent feilfri. Vi har sett dette i mange saker de første leveårene av Senja kommune.
Det startet med at kommunen nektet å innrømme en flik av kritikk mot at lederne i kommunen fikk en markant lønnsøkning. Og det uten forhandlinger eller i de ordinære lønnsforhandlingene. Da sa rådmannen at «man må betale for å få gode folk». Det eneste problemet her var jo at kommunen allerede hadde disse lederne. Argumentet holdt ikke mål, men Senja kommune fremsto likevel sikker på sin egen fortreffelighet.
Kommunen slår tilbake: – Det stemmer ikke
Videre kan jeg jo nevne den såkalte omhjemlingsprosessen for sykehjemmene i kommunen. Først nektet administrasjonen bastant på at det var planer for å legge ned sykehjem, for så å foreslå nettopp dette seks måneder senere. Når det viste seg at omhjemlingen ikke lønte seg fordi man hadde regnet feil på støtte fra Husbanken, så ble det stille i fjøset. Ingen beklagelser for dårlig gjennomført prosess eller saksbehandling. Det eneste resultatet er at flere innbyggere enn før er skeptiske til om Senja kommune ønsker å ha gode kommunale tjenester i distriktene.
Det er for mange saker å nevne når det kommer til kommunens kommunikasjonsform overfor sine innbyggere til at jeg kan skrive om alt. Jeg ønsker likevel å legge til at kommunen har hatt store problemer med å i det hele tatt svare på henvendelser fra sine innbyggere. Det være seg byggesaker, søknader og andre ting vi som bor i kommunen trenger kommunens hjelp til.
Alt for mange har blitt møtt med stillhet. En innbygger har til og med sett seg nødt til å skrive en serie debattinnlegg om hans ferd i det kommunale systemet. Et system der han ikke får svar. Flaut spør du meg.
Jeg tror at denne måten å håndtere uenigheter på er uklok. Derfor må jeg tilbake til Georg Blichfeldt. Hadde det ikke vært lurere at han først og fremst opplevde å få noen skikkelige godord fra kommunen? Kunne man ikke løst dette på en litt mer smidig og ydmyk måte, selv etter at salget var et faktum? Eller er det sånn at de som sitter øverst i det kommunale systemet, ansatte og politikere, bare skal fokusere på skyldfordeling med et åpenbart mål om å frikjenne seg selv? Er det riktig?
Hvorfor salg av Kråkeslottet
Jeg vil derfor starte med å si unnskyld til Georg Blichfeldt og Kråkeslottet. Unnskyld for at samarbeidet med Senja kommune ikke har vært godt nok. La det ikke herske noen tvil om at samarbeidet ikke har fungert. Gode samarbeid fører aldri til at en part gir opp. Jeg beklager på det sterkeste at du har kommet til den konklusjon at det er umulig å drive Kråkeslottet videre.
Vi har mistet en bærebjelke i kulturlivet vårt. En arena der kystkultur, musikk, tekstformidling og visuell kunst har blomstret i flere ti-år. Derfor vil jeg benytte anledningen til å takke deg for en årelang innsats i kulturfeltet. Takk for flotte konserter og dyrebare øyeblikk!
Senja SV skal kjempe for å bedre de politiske prosessene i vår kommune. Vi vil at Senja skal være en transparent kommune som praktiserer åpenhet, ydmykhet og god service til sine innbyggere. Det er ingen tvil om at vi har et kraftig forbedringspotensiale.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her