Jeg viser til Arne Jostein Nilssen sitt innlegg i Folkebladet 18.01. under ovennevnte overskrift. Jeg har tidligere sitert ordrett noen av Nilssens mange negative personkarakteristikker og bedt han nevne eksempler på slike fra min side. Til det svarer han noe unnvikende med at undertegnede er så mye mer opptatt av hans person enn hva ideologier. Videre skriver han at jeg må tåle motforestillinger. Dette skriver han enda jeg i mitt innlegg 11.01. skrev at Nilssen selvsagt har rett til agitering (mot KrF), men bør ikke forutsette at jeg og andre er passive til hans utblåsing slik. Jeg skjønner godt hvorfor ingen bryr seg med å debattere med Nilssen. Selv skal jeg ikke lenger delta i en slik debatt, men her avslutte med noen replikker.

I mitt innlegg orienterte jeg om Aps tidligere avslag på 70-tallet på invitten fra KrF om samarbeid i Stortinget for å hindre at ei mindretallsregjering av Ap blei mer rød ved avhengighet av SV som støtteparti. Når KrF etter ei landsavstemming valgte regjeringssamarbeid med H og V, er dette usosialt i følge Nilssen. Det er svart-kvitt-tenking. Et levende demokrati får de partiene som deltar i ei regjering i hovedsak gjennomslag i forhold til det mandat valget har gitt. Det har KrF i regjering fått og mer enn ved å stå utenfor i opposisjon.

I sentrumsregjeringa av KrF, SP og V på 70-tallet leda av statsminister Lars Korvald (KrF), fikk Norge en frihandelsavtale med EU. Da regjeringa Brundtland (Ap) overtok, blei denne avtalen erstatta med EØS-avtalen. Det er en avtale vi nå under regjeringa Støre (Ap, Sp med SV som støtteparti) ser resultatet av. Det er med stigende renter, skyhøge strøm- og varepriser.

Nilssen skriver at KrF i regjering var med på en usosial politikk enda KrF ved sin statsråd blant annet fikk gjennomført folketrygden der, nå sist fikk forhøya barnetrygden og støttetiltak til barn med fattige foreldre. Under regjeringa Støre er det nå ganske mange som ikke har nok til vanlig livsopphold, men må få hjelp fra private, frivillige hjelpere. Under ei rødgrønn regjering av Ap, Sp er «Hurdalsplattformen» også blitt noe som i eldre tider hette «fattigkassen» og «matsedler». Det nevner ikke Nilssen ett ord om, men velger avledning ved å gjøre lille KrF til«syndebukk».

Folkeminneforsker, respektert KrF-statsråd Kjell Bondevik i to regjeringer, som for ca. 50 år sia ville utsette fargefjersyn ett år til kvaliteten blei bedre, velger Nilssen nå i 2023 som «mørkemannspolitiker». Det var en statsråd som også fikk desentraliset Ap-regjeringa sin sentraliserte ungdomsskole, vedtatt friskoleloven, vedtatt bygd UNN i Tromsø.

Nilssen skriver at undertegnede «roter det til» om hva marxisme er og påstår at Putin med sine oligarker har ingenting med marxisme å gjøre. Enhver kan tenke sitt når Nilsen forsvarer marxismen slik. En ting er bokstavene, vyene i marxismen, en anna ting er skremmende spor etter denne med ledere som Lenin, Stalin og Putin. Disse stod/står for diktatorisk ensretting, deportering av millioner til fangeleirer i Sibir hvor utfallet var sult og død for de fleste, bortfall av eiendomsretten, innføring av kollektivbruk med matmangel og sult som resultat. Nå fører Putins Russland en brutal krig mot et slavisk broderfolk.

«Religion er opium for folket, sa Marx. Ukrainere opplever det ikke slik.

Vi er vel enige om at alle mennesker er like verdifulle. Nilssen og jeg kan avslutte med å takke for en klingende fight.