Forrøya naturreservat og valget til rødnebbterna

Av Roar Jørgensen, biologilærer, Reinelv og Hans Helge Jørgensen, pensjonist, Tranøybotn

Forrøya naturreservat ligger mellom Myklenes og Tranøya i Tranøybotn i Senja kommune. Det inneholder en særegen furuskog med tilhørende mangfold av planter og insekter. I tillegg er naturreservatet en trygg havn for mange sjøfugler, oter og elg.

Da vi besøkte Forrøya i slutten av juli, kunne vi observere to små kolonier med fiskemåke (rødlistet) med ca. 30 individer i hver koloni. Mange av ungene var allerede begynt å bli bra store. Det var også godt å se at ikke alle rødnebbternene er flyttet til Finnsnes enda.

Vi kunne observere ansamlinger som sannsynligvis er en koloni på over 70 individer. Det var en stor naturopplevelse å observere over 50 rødnebbterner som jagde bort ei havørn fra området. Detaljer om det biologiske mangfoldet på Forrøya kan man se på artsdatabanken.no. Noe er kartlagt av det offentlige som Statsforvalteren, noe er kartlagt av privatpersoner som oss.

Rødnebbterna har en spesiell biologi. Den har et av de lengste trekkene i fugleverdenen, og foretar en reise rundt nesten halve jordkloden fra iskanten i Antarktis og til Arktis hver vår. Så hekker den her og vender tilbake til Antarktis om høsten.

Akkurat som vi må gjøre et valg av ulike partiprogram under lokalvalget, må en Rødnebbterne som er i Antarktis også ta mange valg: Skal den fly til Norge eller Alaska? På tur nordover vurderer den å hekke på Senja på en holme i Kvænvatnet (eller Henrikhovvatnet som yttersiværingene mener at det heter) eller en holme i Svartholvatnet. Skal den heller velge naturreservatet på Forrøya? Skal den gjøre byboer av seg på Finnsnes og hekke på taket på Shell, eller Austadkaia, eller i lekeparken, eller på hustakene i Sørreisa?

Kanskje får fuglene en ny ide og velger en gesims på et rådhus. Fuglene må også vurdere om de skal holde på den samme partneren som i fjor. Et typisk trekk ved rødnebbternene er at de stadig endrer mening og forandrer hekkeområde. For 20-30 år siden foretrakk flere hundre individer holmene i Kvænvatnet og Svartholvatnet.

Nå velger de stort sett bort disse to områdene og foretrekker hustakene på Finnsnes og i Sørreisa. Fiskemåkene finnes også spredt over hele Midt-Troms, og gjør lignende valg. De fleste fugleungene, til og med gjøkens, blir svært påvirket av foreldrenes valg av hvor de vokser opp.

Dreper småby-idyllen — noe må gjøres!

Det er mange måter vi kan påvirke valgene fuglene gjør. Mat er viktig. I tidligere tider kastet fiskerne sloget på havet eller i fjæra, og dette kunne nok påvirke områdene måkefuglene foretrakk i noen grad. Rødnebbternene ankommer i slutten av mai, når skreisesongen i hovedsak er over, så dette har nok mindre betydning for rødnebbternene som spiser småfisk, krepsdyr, bløtdyr og insekter.

At rødnebbternene forsvant fra Kvænvatnet kan ha sammenheng med at det ble satt ut ørret der som spiste opp de store krepsdyrene og insektene som var der. Denne forklaringen fungerer ikke for Svartholvatnet.

Tilgangen på mat vil også påvirkes av sjømatnæringen, der man bruker medikamenter for å drepe lakselusene på laksen i merdene. Disse lusemidlene kan drepe mange stadier av ulike krepsdyr hvis konsentrasjonen blir høye nok, for eksempel i Selfjorden, Sifjorden eller Mefjorden.

Sjøfuglene må ha mat hver dag til ungene sine, og trenger å hente maten i nærheten av hekkeområdet. Uønskede forstyrrelser av menneskelig aktivitet på beiteområdene i fjordene kan også påvirke mattilgangen til sjøfuglene negativt.

Den globale oppvarmingen påvirker også hvor maten er å finne i havet, både på Yttersia av Senja, i Gisundet og i havet rundt Antarktis. Senja kommune håper at rødnebbternene skal velge å hekke på kunstige holmer i Finnsnesvatnet i stedet for i lekeparken. Tiden vil vise hvordan dette fungerer.

Slik vil de løse terne-problemet på Finnsnes

Fuglene søker beskyttelse for ungene sine. Det kan jo skje ved at de legger reiret sitt på en utilgjengelig plass, som et høyt tre, en bergvegg, et hustak eller en holme. Noen predatorer kan nå dem på disse stedene også. En hønsehauk eller en havørn kan slå ned på en fugleunge i en bergvegg eller på et hustak. En mink kan plyndre et reir på en holme.

Hvis det ikke er en oter i nærheten som jager bort minken. På Forrøya er det for eksempel minst to oterhi der oteren yngler. Mennesket kan også gi en viss beskyttelse ved at mange rovdyr i utgangspunktet unngår kontakt med mennesker.

Også rovdyr gjør valg. Kanskje en mink en natt vil bestemme seg for å plyndre reirene ved Finnsnesvatnet. Da må rødnebbternene stole på at samhold gir styrke, og jage bort minken slik de jagde havørna fra Forrøya og jager folk fra lekeparken. Havørna hekket tidligere på Forrøya. Reiret ligger der fremdeles, og det vokser gress i det forlatte gamle reiret.

For rødnebbterna er mennesket også et rovdyr som ødelegger reirene, og kan potensielt drepe ungene. Det var for eksempel en rettsak mot en person som drepte fugleunger på taket av en bensinstasjon. Rødnebbternene må vurdere fordeler og ulemper.

En oter kan også ta et egg eller en fugleunge, men den jager minken. I de gamle dunværene lagde folk hus til ærfuglene (ea) og beskyttet dem mot oteren og havørna, men til gjengjeld tok folk mye av duna som skulle varme ungene til ea. Naturen er komplisert, og det finnes sjelden noen enkle svar på alle problemstillinger.

Nedbygningen av naturområder er et stort stridstema i dagens Norge. Martin Eggen ga en grundig beskrivelse av dette temaet i sin siste bok: «Uten fugler blir ikke livet det samme».

Vi er som grunneiere i Tranøybotn bekymret for konsekvensene av økt ferdsel på Forrøya. Statskog og Senja kommune har valgt å utvikle et 30 hytter stort hyttefelt med tilhørende naust på Myklenesåsen i randsonen til Forrøya naturreservat. Dette hyttefeltet er nå under bygning. Vi frykter at dette vil føre til større ferdsel på og rundt Forrøya av småbåter, vannskutere og kajakkpadlere som på sin ferd fra Mylkenes til Tranøya velger å gå i land på Forrøya og grille, bade og kose seg.

Dette vil forstyrre dyrelivet på Forrøya og i større eller mindre grad også påvirke fuglene og pattedyrene som bor der og valgene som de tar. Vi anbefaler at Senja kommune tar initiativ til å innføre ilandstigningsforbud på sørsida av Forrøya i hekketida. Hvis hekkekoloniene på Forrøya blir forstyrret, kan man risikere at individene flytter til en annen koloni, for eksempel lekeparken på Finnsnes.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her