Dreper småby-idyllen — noe må gjøres!

Finnsnes i Fest med stengt storgate og masse folk i sentrum forsterker bare det de fleste av oss for lengst har innsett — fuglevenner eller ikke: Hissige terner i hundretalls ødelegger mye av småby-idyllen på Finnsnes. Det skaper mistrivsel og faktisk redsel, og er det store samtaleemnet i byen vår.

Hadde det vart i noen få uker, tror jeg de fleste av oss hadde akseptert det. Men det pågår i praksis hele sommeren: Terna har inntatt hele området rundt Finnsnesvannet, og fortrenger barn og foreldre fra den flotte lekeparken. Men ikke bare der: På torget og gjennom hele Storgata til Shell-stasjonen blir du angrepet fra lufta.

Vi har sett tilfeller av at både barn og eldre blir angrepet og hakket til blods. Vi har sett at barn leker i parken med sykkelhjelmen på, at noen bruker paraply i solsteiken, og at folk går lange omveier for å unngå de aggressive fuglene.

Kommunen innser utfordringen, og har planer for å få kontroll på det som framstår som en utrivelig og alt for omfattende fugleinvasjon. Det er satt opp infoskilt i parken der man på ternas vegne forklarer at både rødnebbterna og makrellterna er fredet og truet, og ber folk være tålmodige og bare hilse på terna med hånden hevet dersom den blir for nærgående. Det er et godt forsøk, men det hjelper ikke.

Hva som kan gjøres er et komplisert spørsmål. Kommunens plan er å sette ut flåter på Finnsnesvannet der terna kan legge sine egg i mer trygge omgivelser. Spørsmålet tvinger seg fram: Legger vi ikke da forholdene enda bedre til rette for terna?

Kan det kanskje være en idè at både private og offentlige huseiere i sentrum pålegges å gå på takene daglig på vårparten og hindre fuglene å bygge reir, og dermed tvinge dem nærmere sitt mer naturlige habitat — havet? Det er vel lov, og ingen brutal framgangsmåte.

Å flytte lekeparken eller fylle igjen deler av vannet, som noen har foreslått, er alt for drastiske skritt.

Jeg elsker fugler, men må innrømme at jeg hater at de stuper og er aggresive. Og jeg vet at jeg nå kanskje stikker hånda i et vepsebol, for ikke å si fuglereir. Men jeg tror de fleste av oss føler det slik. Og jeg tror også vi må innse at koloniene med både terner og måser i sentrum er blitt alt for store, for forstyrrende — og at de faktisk skaper litt uhygge og redsel.

Ternesaken skaper stort engasjement, og frontene er som vanlig skarpe i kommentarfeltene, som de gjerne er når det handler om mennesker vs. dyr. Noen hevder at ternene og måsene var ved Finnsnesvannet først, og at det er vi mennesker som har trengt oss på og anlagt park og lekeområde. Det er rett og slett feil. Jeg vokste opp hundre meter fra Finnsnesvannet, og der både badet og fisket vi på 1970- og 80-tallet. Og det var knapt en måse, og i alle fall ikke terne, å se rundt vannet.

Byfuglene holdt til på Hersvikneset, Innerneset, Lundneset og i fjæra ellers, der de naturlig hører mer hjemme.

Noe må gjøres. Og tålmodigheten er på bristepunktet hos svært mange som er opptatt av trivsel i byen, og ønsker et tett og trivelig byområde — med en park som er et pustehull. Et vann midt i sentrum finner du i svært få andre byer i Norge. Det er en unik park vi må ta vare på.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her