Tiden er overmoden for en kritisk gjennomgang av nemnder og komiteer som har stor makt over enkeltmennesker. Det viser gjenopptakelseskommisjonens behandling av Viggo Kristiansen i Baneheia-saken. Så får vi tro at Utlendingsnemnda (UNE) er den neste som blir satt under lupen.

En sentral del av skandalen i Baneheia-saken er hvordan gjenopptakelseskommisjonen har håndtert begjæringer fra Viggo Kristiansen over mange år. Kritikken er så sterk at kommisjonen vil bli gjenstand for en fullstendig gjennomgang. Gjennom ni år har Kristiansen bedt gjenopptakelseskommisjonen å få saken sin gjenopptatt. VG avslørte 19. oktober at samme mann alle gangene skrev forslag til avgjørelse.

Kristiansen sendte inn den første begjæringen om å få saken gjenopptatt i 2008. Den siste ble sendt inn i 2017. Da tok det nesten tre og et halvt år før kommisjonen bestemte seg for å gjenoppta saken. Det var altså den samme juristen som har skrevet alle utkastene til avgjørelsene i Baneheia-saken. Da det heller ikke er noen klageinstans over kommisjonens avgjørelser har saken høstet sterk kritikk. Flere mener nå at denne kommisjonen må legges ned.

Kristiansens forsvarer Arvid Sjødin er kritisk til kommisjonens arbeidsmåter, han mener utrederne har for sterk makt. – Utrederne har den største makten i systemet. De skriver et sammendrag med konklusjon som leveres medlemmene. Det er hva utrederen mener, som er avgjørende for resultatet, sier han.

Det er på høy tid at noen over UNE ser kritisk på hva som skjer og tar grep

Jusprofessor Markus Jerkø ved Universitet i Oslo sier det er utfordringer knyttet til at samme person har skrevet samtlige utkast. – Det kan være problematisk fordi man risikerer at de tidligere vurderingene farger av. Man risikerer da at man ikke opptrer like objektivt og at de nye bevisene ikke blir vurdert med friske øyne, sier Jerkø til VG.

Jeg går ut fra at flere enn jeg ser klare paralleller i forhold til hva som har foregått I Utlendingsnemnda (UNE) i kirkeasyl-saken på Finnsnes og i gjenopptakelseskommisjonen i Baneheia-saken.

Artikkelen fortsetter under podcasten

Familien Collin har som kjent gått inn i det niende året i kirkeasyl. Alle omgjøringsbegjæringer er avslått ved at UNE, eller nemndleder alene mener familien ikke har gitt troverdige forklaringer. Det blir konkludert med at det ikke en gang foreligger tvil i saken. Der stopper det. Saken har aldri blitt behandlet i nemnda, i en muntlig forhandling med vitneførsel. Dette til tross for at det er laget ei liste på 35 punkter i saken, over 20 vitner inkludert flere sakkyndige rapporter som taler for at familien er troverdig, og at det medfører risiko å sende dem tilbake til Sri Lanka.

I forkant av den siste omgjøringsbehandlingen ble det bedt om å sørge for at den samme nemndlederen ikke nok en gang skulle avgjøre saken. Men da svaret kom i sommer ble det klart at det ble den femte gangen samme nemndleder avslo omgjøringsbegjæringen. Nemndlederen behandlet altså nok en gang en klage på sin egen saksbehandling.

Dette får skje i Norge med politikere som passive tilskuere. Holder vi dette opp mot hva professor Jerkø hevder i Baneheia-saken og opp mot annen saksbehandlings-prinsipper er det åpenbare svakheter i saksbehandlingen hos UNE, så klare svakheter at det må stoppes. Her må politikerne på banen for å stoppe en praksis som helt åpenbart går på rettssikkerheten løs til mennesker i en vanskelig situasjon.

Forretningskvinnen Hilde Midthjell som har engasjert seg i kirkeasylsaken er klar i sin tale — hun har avdekket alvorlige saksbehandlingsfeil. – Når vi gjentatte ganger ser kritikkverdig saksbehandling hos UNE, er dette noe mer enn bare enkeltsaker, det er systemfeil som det må settes et sterkt fokus på, slår hun fast.

Likevel kan det tyde på at gjenopptakelseskommisjonen tross alt har et bedre system enn UNE. Her behandler medlemmene av komiteen tydeligvis et forslag fra utrederen eller saksbehandleren. I UNE sitter en person alene og avgjør saker som kan ha svært alvorlige konsekvenser for dem det gjelder.

Kan vi stole på at de beslutninger UNE tar er riktige? Nei, UNE tar feil, det har de gjort en rekke ganger. Og UNE er også dømt for brudd på menneskerettighetskonvensjonen. Derfor er det på høy tid at noen over UNE ser kritisk på hva som skjer og tar grep.