Av Charlotta Rylander

forelder ved Mellembygd Kultur og Oppvekstsenter (MKOS) og for bevaring og styrking av alle skoler i Målselv, inkludert MKOS og Karlstad skole

Åpent brev til kommunestyret, kommunalsjef for oppvekst og kultur og kommunedirektøren i Målselv kommune:

På kommunestyremøtet 8. november 2023 ble det vedtatt at «Kommunedirektøren bes utarbeide faktagrunnlag for fremtidig skolestruktur i Målselv kommune. Faktagrunnlaget skal inneholde alternative løsninger knyttet til struktur og beskrive effekter av disse. Faktagrunnlaget sendes på høring og resultatet av høringen legges frem for politisk behandling våren 2024».

Faktagrunnlaget som er lagt frem i saken inkluderer Agenda Kaupangs rapport Kvalitet i skolen med tilhørende vurdering, Tilstandsrapport Målselvskolen 2021, Tilstandsrapport Målselvskolen 2022, Strategisk oppvekstplan 2023-2033 og Plan for vedlikehold av Målselv kommunes formålsbygg 2024-2027, pluss diverse saksfremlegg for kommunestyret.

Skolestrukturen i Målselv er nå ute på høring. I tre av fem mulige scenario for fremtidig skolestruktur foreslås Mellembygd Kultur og Oppvekstsenter (MKOS) og/eller Karlstad skole lagt ned. I intervju med Nye Troms i forbindelse med pressekonferanse om skolestrukturen 14. desember 2023 sier kommunalsjef for oppvekst og kultur i Målselv, Håvard Johnsen, at det hovedsakelig er rekrutteringsutfordringer og tilgangen til kvalifiserte lærere som tvinger frem denne saken, og ikke økonomi.

Etter gjennomgang av faktagrunnlaget sitter jeg igjen med mange spørsmål. Det er overraskende mye i faktagrunnlaget som handler om kroner og øre. Det blir gjentatte ganger nevnt at det blir dyrt å opprettholde dagens skolestruktur med etterslep på vedlikehold av skolebygg, mindre barnekull og økte fremtidige utgifter til helse- og omsorgssektoren. Men jeg skal la dette ligge, ettersom økonomi angivelig ikke er hovedgrunnen for høringen om skolestruktur.

Minimalt med konkrete faktaopplysninger fra Målselv:

Som nevnt er det tilgangen på kvalifiserte lærere nå og i årene som kommer som danner bakteppe for høringen. Dessverre kan jeg ikke se at omfanget av denne utfordringen er grundig beskrevet i faktagrunnlaget. I Agenda Kaupangs rapport Kvalitet i skolen er ikke rekrutteringsutfordringer nevnt i noen større grad.

Jeg tar og for gitt at våre folkevalgte politikere trenger et slikt grundig og omfattende faktagrunnlag for å kunne stemme om fremtidens skolestruktur

Derimot finner jeg informasjon om at 37 prosent av lærerne i 8.-10. trinn hadde undervisningskompetanse i norsk, matte og engelsk i 2019/2020 og 80 prosent av lærerne i 1.-7. trinn var kvalifiserte i de samme fagene. Det må og tilføyes at andelen kvalifiserte lærere i norsk, matte og engelsk i ungdomsskolen økte til 65 prosent i 2021/2022.

I kommunedirektørens vurdering av rapporten (05.04.2022) står det «Fra før vet vi at Målselv har lavere andel undervisningstimer gjennomført av kvalifiserte lærere enn våre nabokommuner» med henvisning til Tilstandsrapport Målselvskolen 2021. Det er også fire setninger om skolestrukturutfordringer i Norge generelt. I Tilstandsrapport Målselvskolen 2021 og 2022 vises det til en nedgang i andelen undervisningstimer utført av kvalifisert personell de siste 16 årene, samt at andelen på 87-89 prosent i 2021-2023 er noe lavere enn i nabokommunene.

I 2014-2015 ble det innført nye kvalifikasjonskrav for lærere i grunnskolen (https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2014-03-31-383 & https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2015-07-14-901), med diverse dispensasjonskrav for de som var utdannet før 2014. Dette er ikke nevnt i tilstandsrapportene, ikke heller om, og eventuelt hvordan, dette kan ha virket inn på statistikken siden 2014. Derfor sitter man igjen med spørsmålet om det er en reell nedgang i undervisningstimer gitt av kvalifisert personell som grafen viser, eller om den kan forklares av nye lovpålagte kvalifikasjonskrav?

NEDLEGGELSE?: - I tre av fem mulige scenario for fremtidig skolestruktur foreslås Mellembygd Kultur og Oppvekstsenter (MKOS) og/eller Karlstad skole lagt ned, skriver Charlotta Rylander. Foto: Reidar Ingebrigtsen

Høringsdokumentet nevner noen generelle utfordringer med tilgangen på kvalifiserte lærere i Nord-Norge, men sier ikke noe spesifikt om Målselv kommune. Derfor lurer jeg mest av alt på om dette er alt som finnes tilgjengelig av bakgrunnsmateriale? I en slik alvorlig sak som endring av skolestruktur hadde jeg forventet en mye grundigere og mer omfattende gjennomgang av opplysninger enn det som er presentert i faktagrunnlaget. Nedenfor skal jeg forklare nærmere hva jeg mener.

Løser vi problemet med ukvalifisert lærere på ungdomsskolen ved å legge ned barneskoler?

Når det gjelder tilgangen på kvalifiserte lærere, må man forstå hvor mange personer dette gjelder. Faktagrunnlaget beskriver kun prosentandeler. La meg vise et regneeksempel. Hvis det i skoleåret 2019/2020 var 100 barneskolelærere i Målselv kommune og 80 prosent av disse hadde kompetanse i matte, norsk og engelsk, betyr det at 20 lærere var ukvalifiserte for å undervise i disse fagene. Men om det totale antallet barneskolelærere i kommunen i 2019/2020 bare var 40, tilsvarer 20 prosent åtte lærere uten godkjente kvalifikasjoner i disse fagene.

Det er en betydelig forskjell på å måtte rekruttere eller videreutdanne 20 sammenlignet med åtte lærere. Likevel mangler faktagrunnlaget informasjon om det totale antallet lærere ansatt i Målselvskolen, samt hvor mange av disse som ikke har nødvendige kvalifikasjoner for de fagene de underviser i. Det er også en betydelig forskjell mellom personell som underviser uten formell lærerutdanning og lærere som trenger videreutdanning for å nå formelt kompetansenivå.

Faktagrunnlaget beskriver heller ikke hvor mange personer som faller inn under disse kategoriene. Jeg forventer og at et solid faktagrunnlag vil klargjøre hvor mange kvalifiserte lærere som forventes å gå av med pensjon de neste 15 årene, og hva det faktiske rekrutteringsbehovet vil være per år i denne perioden. Høringsdokumentet s. 20 viser nemlig at det i løpet av de neste ti årene vil bli 17 lærerstillinger færre i Målselvskolen grunnet nedgangen i størrelsen på barnekull.

Det er derfor veldig uklart hvor stort omfanget av problemet med tilgangen til kvalifiserte lærere egentlig er de neste 10-15 årene. Det er også uklart om utfordringene med undervisningstimer utført av ukvalifisert personell primært er knyttet til barneskoler eller ungdomsskoler. Ut fra det tilgjengelige faktagrunnlaget synes det som om problemene hovedsakelig finnes på ungdomsskolenivå. Er det da hensiktsmessig å legge ned opptil to barneskoler for å løse dette?

Et viktig poeng er at faktagrunnlaget heller ikke beskriver hvordan kommunen skal sikre at en eventuell skolestrukturendring faktisk løser fremtidens utfordringer med tilgang til kvalifiserte lærere. Skal lærere overføres fra MKOS/Karlstad og til de andre skolene, og i så fall, er vi sikre på at dette vil dekke kompetansebehovet, spesielt på ungdomsskolen? Det er jo tross alt betydelig forskjell i kompetansekrav for lærere på småtrinnet kontra ungdomstrinnet.

Rekrutteringstiltak kontra nedlegging?

Når man bor i «Mulighetslandet Målselv» med bolyst som fanesak er det nærliggende å tro at hvis problemet er tilgangen til kvalifiserte lærere, bør kommunen foretrekke å iverksette rekrutteringstiltak, fremfor å legge ned barneskoler. I faktagrunnlaget er det ikke gjort rede for om det er gjennomført noen rekrutteringstiltak i kommunen de siste 5-10 årene, og heller ikke eventuell effekt av disse. Videre etterlyser jeg informasjon om hvor mange lærerstillinger som har vært lyst ut de siste 5-10 årene og hvor mange av disse som ikke har blitt besatt av kvalifiserte søkere.

Faktaarkene for de enkelte skolene gir kun opplysninger om utlyste stillinger ved den seneste hovedutlysning og hvorvidt det var kvalifiserte søkere på det tidspunktet, men akkurat som med variasjon i skoleresultater fra årskull til årskull, bør man og se på utlysninger og kvalifiserte søkere over en lenger periode for å få et representativt bilde av situasjonen.

Norge er ikke eneste land i verden med rekrutteringsutfordringer av kvalifiserte lærere. Det er mange små plasser i eksempelvis Sverige, England, USA og Canada som opplever det samme. Det er også en utfordring for mange storbyskoler. Derfor finnes det og solid forskning på hvilke tiltak som faktisk virker.

En systematisk oversiktsartikkel fra 2020 (https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/03054985.2020.1775566) basert på studier som undersøkte effekten av rekrutteringstiltak i grisgrendte strøk eller «problematiske» skoler, gjennomgikk 6.703 artikler og inkluderte 20 av god kvalitet som kunne vise årsakssammenheng, det vil si om tiltaket faktisk hadde en effekt på å rekruttere og beholde lærere ved disse skolene. Resultatet fra denne forskningen viser at økonomiske insentiver virker for å rekruttere lærere til utfordrende områder og skoler.

Den 23.10.23 kunne vi lese i Framtid i Nord at Lyngen kommune har klatret til topp 10 i kommunebarometeret for grunnskoler (Klatret til landstoppen i stor måling: – Vi har hatt fokus på dette i flere år - framtidinord.no). Ifølge kommunalsjefen for kultur og oppvekst i Lyngen kommune er dette et resultat av en mangeårig satsning på kompetanse med ekstra rekrutteringstiltak på lønn og aktiv oppfordring til videreutdanning av lærere. Lyngen kommune har for øvrig tre kommunale skoler, og den minste har 19 elever ifølge nettsiden.

Jeg lurer derfor på om, og hvilke, rekrutteringstiltak Målselv kommune har prøvd ut for å øke tilgangen til kvalifiserte lærere og hvilke insentiver som er blitt iverksatt for å stimulere til videreutdanning av personell med manglende kvalifikasjoner? Agenda Kaupangs rapport beskriver flere kompetansetiltak i Målselv kommune, men det er vanskelig å forstå om disse har hatt noen effekt ettersom det ikke er tydelig beskrevet.

Hva er en «effekt»?

Faktagrunnlaget skal og som nevnt beskrive effekter av alternative skolestrukturendringer. Hva som menes med «effekter» synes jeg ikke er tydelig. Det eneste jeg klarer å lese ut av faktagrunnlaget er en økonomisk konsekvens av de forskjellige scenarioene. Er det dette som er «effekter»?

Ettersom hovedutfordringen er knyttet til tilgangen til kvalifiserte lærere forventer jeg at faktagrunnlaget skal beskrive hvordan de alternative scenarioene skal løse denne utfordringen, men dette er altså ikke beskrevet. I kapitel 3.2 i høringsdokumentet står det derimot, med henvisning til rundskriv R-109/2021 fra Finansdepartementet, at det ikke er krav til en samfunnsøkonomisk analyse ved endring av skolestruktur.

Selv om det ikke er et krav, mener jeg at både en samfunnsøkonomisk analyse og en objektiv konsekvensutredning burde inngå i faktagrunnlaget. For å sitere Agenda Kaupangs tredje hovedanbefaling som danner bakgrunnen for denne høringen skal avklaringer om skolestruktur være «...en åpen, kunnskapsbasert og involverende prosess der politikerne har hendene på rattet, fagfolkene tett på prosessen og lokalbefolkningen informert og involvert».

Hvis denne prosessen skal være åpen, kunnskapsbasert og involverende, må alle kortene på bordet. Hva skjer med lokalt næringsliv hvis MKOS/Karlstad legges ned? Hva med idrettslag og foreninger? Hva skjer med befolkningsutviklingen i de berørte bygdene og i kommunen? Og fremfor alt, hva skjer med bolysten i Mulighetslandet Målselv?

Først når omfanget av rekrutteringsutfordringene er grundig beskrevet, en fullstendig konsekvensutredning er på plass, og faktagrunnlaget beskriver hvordan de ulike scenarioene skal løse de skisserte utfordringene kan jeg som innbygger i Målselv kommune skrive et grundig høringssvar. Jeg tar og for gitt at våre folkevalgte politikere trenger et slikt grundig og omfattende faktagrunnlag for å kunne stemme om fremtidens skolestruktur.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her