– Det er helt sikkert noe Sverige har gjort som vi kan lære av, det er åpenbart. Alle kan lære. Jeg kan bli bedre på ting og Norges Skiforbund kan bli bedre på ting. Sverige har sikkert også ting de kan bedre, men det virker som de har tatt noen positive grep, sier Klæbo i et VG-intervju gjort i november.
Gjennom en årrekke har det vært flere feider mellom Klæbo og skiforbundet. I våres vraket han landslaget.
Samtidig gikk Frida Karlsson, Maja Dahlqvist og Linn Svahn inn igjen i det svenske landslaget – etter å ha stått utenfor før 22/23-sesongen.
– Ingenting er bedre enn å ha en gruppe som går i samme retning. Det er noe å lære av - og det inkluderer meg selv også, sier Klæbo.
Astrid Øyre Slind og Kristine Stavås Skistad satser i likhet med Klæbo utenfor Norges landslag.
– Det er ingen tvil om at vi har noe å lære av Sverige. Det må vi være ydmyke nok til å skjønne. Vi bør sette oss ned for å høre hva de gjør, som gjør at det blir så bra, sier Klæbo.
Maja Dahlqvist og Frida Karlsson peker begge på at den store forskjellen etter landslagsreturen, er at de føler seg hørt av forbundet.
– De har lyttet mye mer til hva vi utøverne vil nå. Det er ikke slik at vi bare får et papir med «dette skal vi gjøre» mer, sier Karlsson.
Hele den svenske troppen hadde grundige diskusjoner sist vår.
– Vi har fått gjennom alt vi ville. Vi satt virkelig hele A-laget og var enige. Det var veldig tydelig at «hvorfor har vi ikke gjort dette tidligere?», sier Karlsson.
De svenske kvinnene har dominert de første verdenscuphelgene.
– Det er en svensk arme. Vi har høyeste nivå både i sprint og distanse. Det er himla godt å vite når man trener - om man er med på trening, vet man at man er med i toppen av verdenseliten. Jeg tror det er nøkkelen til vår suksess nå.
Maja Dahlqvist mener det har blitt «sykt mye bedre» å være i landslaget – med de beste samlingene hun har opplevd og et sammensveiset lag.
– Først og fremst lyttet de til hvorfor vi gikk ut. Det var nok flere enn oss som var litt misfornøyde. De må fornye seg hele tiden, slik vi må som skiløpere. Det er masse småsaker som har blitt bedre, sier Dahlqvist.
– Går det an å peke på konkrete endringer?
– Det gjør ikke det, men det er kommunikasjonen og forståelsen fra begge sider, svarer Dahlqvist.
Sverige gjorde en stor gjennomgang av hvordan landslaget skulle fungere - med eksterne trener.
– Vi har gjort en del justeringer, og jobbet mye med verdigrunnlag og lederspørsmål med både utøvere og leder. Vi har også større fleksibilitet rundt samlinger og kravene til hvor mye utøvere må være med, sier Lars Öberg, landslagssjef i Sverige.
– Det er ingen veldig store greier, men vi har hatt mye dialog med aktive, deres representanter og trenere.
Karlsson mener det er mer ensomt å satse privat.
– Når du står utenfor, føler du deg ensom i det. Jeg drives av et lag, og synes det er sykt kult å være på lag og være på samlinger. Det er mine beste venner og min andre familie, sier Karlsson.
– Du har din trener og fysioterapeut utenfor lag også, og det blir et sterkt «vi». Men alt blir morsommere i et lag.
I likhet med deler av den svenske troppen, satser Klæbo på høydetrening, noe få norske herreløpere gjør. I høst fikk han tilbud om å være med på svenskenes samling i Livigno.
– Det var veldig stas å få muligheten, dessverre passet det ikke da jeg var i USA på høydetrening. Med en annen timing, hadde jeg nok blitt med, sier Klæbo.
– Det hadde vært veldig trivelig. Han er en fin fyr og en utrolig skiløper, det er bare å slenge seg med om han er sugen, sier William Poromaa, kanskje Sveriges sterkeste kort på herresiden.
Klæbo møtte Dahlqvist og hennes amerikanske ski-kjæreste Kevin Bolger, som også trente i Utah i september.
– Det er alltid interessant å snakke med utøvere som har gått egne veier. Hun tok kanskje et drastisk valg i fjor, som hun fikk betalt for. Hun vant jo sprintcupen, sier Klæbo.
– Det (Klæbos situasjon) virker ganske likt som det var for oss, og at de (Klæbo og Skiforbundet) ikke er så langt fra hverandre, sier Dahlqvist.
PS! Også rundt det finske landslaget har det vært støy. Stjernen Iivo Niskanen står utenfor landslaget, forbundet sliter økonomisk og utøvere var sene med å skrive under landslagskontrakter.