– Det hjelper mye. Hun ser et totalbilde på kroppen. Skulle jeg gjorde ting helt på nytt, er det der jeg ville puttet mest fokus, sier Klæbo til VG.
Klæbo har betalt fra egen lomme for den amerikanske fysioterapeuten Meghan Stowes tjenester i over ett år nå. De har møttes flere ganger både i USA og Europa.
I starten jobbet de mest med hans trøblete hamstring i venstre bein. Etter hvert ble det fokus på andre deler av kroppen.
– Jeg blir ikke yngre. Man kommer på et punkt der kroppen må smøres og trenger litt service. Jeg er veldig glad for at jeg traff Meghan, sier Klæbo.
VG treffer Klæbo og Stowe i Livigno en søndagsmorgen i november, lenge før kirkeklokkene ringer for alpebefolkningen. Etter en lang reise fra USA, behandler Stowe 27-åringen for første gang på over en måned.
Stowe ga Klæbo flere øvelser i «hjemmelekse» da de møttes i september, og gir eleven nå bestått.
– Hamstringen er signifikant bedre nå enn da vi startet i fjor. Venstre føles veldig likt som høyre, sier Stowe mens hun masserer Klæbos bein.
Hun er opptatt av at Klæbo skal gjøre motsatte bevegelser av det han gjør som skiløper. Altså staker du i timevis, må han også strekke armene over hodet for å holde kroppen smidig.
Under VM i Planica «klagde» Stowe på at Klæbo var stiv i brystmusklene, samt manglet styrke i området rygg og skuldre.
– Det er mye bedre nå. Jeg har videoer fra bevegelighetstrening vi gjorde med armene over hodet i fjor. Det er natt og dag nå. Han får armene høyt over hodet og brystet er åpnet. Han har gjort tøyingen sin.
Særlig er hun opptatt av at baksiden av kroppen har blitt sterkere.
– Han hadde svakhet i den brede ryggmuskelen og rotatormansjetten (muskelgruppe i skuldrene). På grunn av alle bevegelser han gjør med kroppen fremover, sier Stowe og nyanserer:
– Altså han er ikke svak i det hele tatt, men han var relativt svak i det området sammenlignet med resten av kroppen. Ettersom han var så sterk i brystet og armene, var det en ubalanse i kroppen som kunne gitt fare for overbelastning på noen muskler.
– Ved å bli sterkere i den brede ryggmuskelen og rotatormansjetten, i tillegg til å åpne brystet og få mer rekkevidde i skuldrene, vil sjansen nå være mye mindre for det.
Det blir latter i rommet da det tulles med at Klæbo flere ganger har fått oppmerksomhet i media for «bariskroppen».
Før Stowe raskt går tilbake som fagperson:
– Han har en helt utrolig sterk kjernemuskulatur. Han har masse superkrefter og magi. Men at han er så sterk i kjernen, må balanseres med styrke i hele ryggen og rumpemuskulaturen. Vi har derfor jobbet masse med rumpemuskulaturen, den brede ryggmuskelen og rotatormansjetten.
Det er kombinasjonen av fysiobehandling, tøying og funksjonell styrketrening som er verktøyene.
– En slags bodybuilding-trening, skyter Klæbo inn der han ligger med ansiktet skult i massasjebenken.
Og latteren går igjen – for det er bare fleip. Han gjør særdeles lite trening med tunge vekter.
Stowe peker på at en stiv muskel ikke klarer å få nok blod og oksygen til seg. Da klarer man ikke hente noe særlig styrke ut av muskelen. Ved bedre mobilitet, får man derfor mer styrke.
– Når han trener så mange timer om dagen, bryter han ned vevene i kroppen. Han henter seg inn raskt fordi han er så sprek. Men jobben vi gjør med vevene i kroppen gjør at musklene restituerer seg kjapt, og blir fleksible og sterke, sier Stowe.
Klæbo fleiper så mange ganger med å få brukt amerikaneren på heltid før VM i Trondheim, at det blir lett å skjønne at han egentlig håper det på alvor.
– Hun skal det, hun vet bare ikke ennå, mumler Klæbo under behandlingen.
– Jeg må smiske.
– Vi får se. Trondheim er en vakker by, men jeg er veldig glad i Utah, svarer Stowe i latter.
Hun driver egen klinikk i Utah. Før jobbet hun i en årrekke med NBA-laget Milwaukee Bucks (basketball), og har vært tett på superstjernen Giannis Antetokounmpo.
– Johannes er min favorittutøver noen gang, konkluderer Stowe.
– Hvorfor?
– Kommunikasjonen. Han er snill og så dedikert, som jeg respekterer høyt. Han og Haakon (Klæbo, manager og pappa) er veldig morsomme å dele glede med.