Det kommer frem i dokumentet som ble sendt til styret, samt generalsekretæren, i Norges Skiforbund i oktober. VG kan i dag avsløre oppsiktsvekkende detaljer fra det 20 sider lange notatet.
Der beskrives det mistillit mellom hoppleiren og administrasjonen i skiforbundet.
Og det ropes varsku om konsekvensene ved å kutte antall ansatte i hopp.
Grenen mangler flere millioner kroner i sponsorpenger for kommende sesong. Men regnestykket er ikke fullt så enkelt, hevder Clas Brede Bråthen.
Vi skal komme tilbake til det.
«Slik organisasjonen er satt sammen er det vanskelig å komme forbi at NSF er bygget både for en annen tid og i hovedsak tilpasset majoritetsinteressen, som er langrenn» skriver Bråthen.
Og:
«Situasjonen er dramatisk, og det er trolig kun et autonomt NSF Hopp som egen juridisk person, som kan sikre Norges hoppfremtid som verdens viktigste hoppnasjon».
Å fristilles økonomisk fra skiforbundet - men fortsatt være formelt underlagt skistyret - er ett av tre forslag Bråthen utreder i notatet.
Etter å ha blitt konfrontert med VGs opplysninger, sendte Bråthen fredag formiddag ut en tekstmelding til en større gruppe mennesker som 54-åringen definerer som «hoppvenner». Bråthen viser til denne meldingen når han blir bedt om å kommentere saken.
I meldingen åpner han med å beklage at et internt dokument har havnet i media.
– Dokumentet er ment som en åpen, ærlig og konstruktiv tilnærming i forhold til skiforbundets utfordringer. Ønsket var at jeg på denne måten kunne gi generalsekretær og skistyremedlemmene innsikt i hvordan verden ser ut fra mitt ståsted, og muligens bidra til at viktige beslutninger fattes på et bredere grunnlag, skriver Bråthen.
Skipresident Tove Moe Dyrhaug er kjent med notatet, men sier at det ikke er skistyret som skal behandle det.
– Det må behandles i Hoppkomiteen først, og innstilling må fremmes fra Hoppkomiteen og opp til Skistyret. Da kan den eventuelt behandles der og Skistyret, eller Skitinget, kan beslutte. Det er slik vi er organisert, sier hun.
Sponsortørke
Det er to år siden den opprivende konflikten mellom hoppleiren og administrasjonen i skiforbundet ble skrinlagt. Siden den gang har både president Erik Røste og generalsekretær Ingvild Bretten Berg forlatt forbundet.
Men ifølge Clas Brede Bråthen skaper konflikten fortsatt problemer: I notatet som VG har lest, heter det at flere titalls millioner kroner har gått tapt som følge av saken.
Årsak: Sponsorene har blitt skeptiske til å åpne lommeboken.
«Hopp opplever stor risiko for negativ smitte gjennom for tett tilknytning til NSF, og ser store fordeler av å bygge selvstendig omdømme og troverdighet. Ledelsens handlinger i 2021 skadet Hopp alvorlig, og i ettertid har konflikter internt i grenene alpint og langrenn også hatt negativ betydning for grenen Hopp. Konfliktene er blant annet med på å definere sponsorenes oppfatning av NSF som organisasjon», skriver Bråthen.
Konflikten for to år siden hadde sitt utspring i økonomi og påstander om for lite åpenhet. Det er også sentralt i dokumentet hoppsjefen har sendt til skistyret:
For samtidig som grenen hopp mangler hovedsponsor og derfor budsjetterer med mer enn ti millioner kroner i usikre inntekter, så mener Clas Brede Bråthen at hoppsporten egentlig genererer langt mer penger enn hva som er synlig ved første øyekast.
I notatet viser han til et møte med økonomisjefen i forbundet i vår. Da skal det ha blitt lagt frem tall som viste at hopp står for 44 prosent av arrangementsinntektene i skiforbundet.
Dette er penger som ikke går direkte til hopp, men til det store fellesskapet i forbundet.
Ifølge Bråthen har hopp bidratt med mer enn 400 millioner kroner til felleskassen siden 2011.
– Manglende engasjement
Samtidig, skriver han, at hopp er en nisjeidrett som driver for seg selv i forbundet. De har ikke behov for de store fellestjeneste som tilbys av skiforbundet, mener 54-åringen.
«Hoppsportens ledelse har over lengre tid opplevd manglende engasjement og støtte fra NSFs sentrale ledelse, inkludert skistyret. Dette har mest sannsynlig ført til manglende forståelse for hoppsportens egenart som nisjeidrett med et stort kommersielt marked, som dokumenteres godt gjennom internasjonale TV- og medie-tall» skriver han i det interne notatet.
Bråthen mener at nedbemanning i hopp vil få store konsekvenser for skiforbundet sentralt også: Hoppsjefen hevder viktig trenerkompetanse vil forsvinne til utlandet.
«Hopps posisjon som en av verdens viktigste hoppnasjoner utfordres, og Norge går raskt fra å være en A-nasjon til å bli en B- eller C-nasjon», skriver han.
Og:
«NSF kan ikke forvente å opprettholde hverken nivå eller antall arrangement. Arrangementsinntektene blir derfor sterkt risikoutsatt».
«Samtidig er det vanskelig for meg å akseptere, at etter å ha subsidiert en, etter min mening, altfor stor fellesadministrasjon i mange år, og å være den største verdiskaperen for dette leddet, skal Hopp nå redusere sin aktivitet. Dette fremstår som at NSF «skyter seg selv i foten». Å desimere Hopp i den nåværende situasjonen vil ha vidtrekkende konsekvenser for alle».
Tre løsninger
Bråthen skriver at situasjonen som har oppstått har tre mulige utfall:
Forsoning: Løsningen må ifølge Bråthen innebære egne avtaler som endrer forholdet mellom hopp og skiforbundet sentralt.
Kostnadskutt og nedbemanning
Et brudd med skiforbundet rent økonomisk.
I forslaget hans brytes altså ikke de formelle båndene til Norges Skiforbund. Hoppsporten vil organisatorisk fortsatt være underlagt skipresident Tove Moe Dyrhaug.
Men økonomisk vil hopp stå på helt egne ben.
«Det er bedre at Hopp får drive videre i egen regi, fremfor at skistyret i praksis desimerer Hopp til å spille en ubetydelig rolle blant verdens hoppnasjoner. Ved en slik løsning slipper NSF å ta ansvar for Hopps drift. Hopp er selv ansvarlig både for sine inntekter og utgifter, samtidig som fellesadministrasjonen og skistyret slipper det de selv definerer som «problemet» med Hopp» skriver Bråthen.
I tekstmeldingen han sendte til «hoppvennene» sine fredag formiddag, understreker han at han står inne for alt han har skrevet i dokumentet:
– Det er ingen andre intensjoner med dette enn å skape en bedre fremtid for hoppsporten og skiforbundet. Siden vår gren har blitt fremstilt som en utfordring for fellesskapet, og vi til tider opplever at det samme fellesskapet kan være begrensende for vår utvikling, har jeg tatt meg friheten å komme med forslag til veier videre.