– Det er fælt. Det er helt grusomt. Man sover jo ikke.
Han satte seg rett i bilen og kjørte den lille halvtimen fra Sarpsborg stadion til hjemmet utenfor Fredrikstad.
Forbannet og frustrert over det han mente var en tafatt opptreden fra laget han er sportslig leder for.
En drøy time etter kampslutt slipper han VG inn i stua. For en prat om hvordan Vålerenga har havnet i nedrykkssumpen med tre kamper igjen å spille.
For der Jonsson så spillemessig fremgang mot Rosenborg i forrige runde, så han «paralyserte» spillere mot Sarpsborg.
– Nå er det «no mercy». Vi har mulighet til å gjøre noe med det. Nå må det brenne mer. Det må brenne inni spillerne når vi går utpå banen. Det handler ikke om at de ikke løper, men det er mentalt. Nå må det brenne fra første minutt. Kvaliteten er der. Det er ikke det står på. Det er det mentale spillet, sier Jonsson.
Det er krise i Vålerenga. Kampen mot Stabæk kommende helg blir helt avgjørende. Ikke engang en brennhet Andrej Ilic har vært nok for å trygge plassen for guttene fra Valle.
Men hvordan havnet en så stor klubb, med de ressursene, her? Den tidligere TV-eksperten Jonsson har vært sportssjef i klubben siden våren i fjor. Han tar sin del av ansvaret, men mener Vålerengas problemer har vært tydelig lenge.
– Det er ganske enkelt å svare på: Det er kulturen. Den må gjøres noe med. Den må indoktrineres i samtlige som jobber her. Den bunnløse lojaliteten og den indre justisen internt må bli mye sterkere, sier Jonsson.
– På hvilken måte?
– Det er knalltøft å være i Vålerenga. Det er mye tøffere enn i de fleste andre klubber. Det er så mange som har meninger og som vil være med å påvirke. Kjetil (Siem) har tatt tak i de tingene med en gang. Det er jo også derfor Geir er hentet inn. For å bygge kultur. Han har lyktes overalt hvor han har vært. Hvis ikke han skal klare å bygge dette her, så er det noe alvorlig gærent, sier Jonsson.
Han fortsetter:
– Det startet jo allerede i januar med Layouni-saken. Det ble håpløst og klønete håndtert. Vi har vel skapt halvparten av overskriftene selv. Hele veien har det vært turbulent og bråkete. Det må vi vekk fra. Vi må ha en større rolleaksept. Hvilke områder er det man selv styrer og så forholde seg til. Ikke blande seg inn til høyre og venstre, sier Jonsson.
Fra å være en «trenerstyrt» klubb, har Jonsson fra i sommer vært klubbens øverste sportslige leder.
– Trenerne ser hele tiden kortsiktig og det forstår jeg. Da blir den ukulturen innad og det forstår jeg. Jeg ønsker at trenerne skal skrape på døren mi og si «jeg ønsker det og det», men så må jeg sammen med klubben ta beslutningene. Det kan være med å forandre på det her.
En ærlig Jonsson sier til VG at han mener Vålerenga i bunn og grunn ikke har prestert siden september i fjor. At siden derbyseieren mot Lillestrøm for 14 måneder siden har det meste gått galt.
Så kom en svak oppkjøring resultatmessig. Gjennom sesongen har det vært store medieoppslag om:
– Hvor mye har du fått satt ditt avtrykk på det som skjer i Vålerenga, etter halvannet år i jobben?
– Egentlig altfor lite, vil jeg si. Det har nok være tyngre og vanskeligere enn jeg trodde, det kan nok være, sier Jonsson.
– Jeg har en enorm tro på at vi skal lande med begge beina på bakken. Så hadde jeg håpet og trodd at vi skulle vridd dette litt raskere enn hva vi har gjort.
– Hvor mye av dette er ditt ansvar?
– Delvis er det jo klart at jeg er delaktig i det. Jeg kan ikke sitte her og skylde på alle andre. Samtidig er problemet større enn spillere og ledere. Det handler ikke om ansvarsfraskrivelse. Det er klart at jeg har et ansvar og det kjenner man på, sier Jonsson.
– Kunne du og/eller klubben tatt noen grep tidligere denne sesongen?
– Man skal ikke gråte over spilt melk. Da tror jeg man blir gal hvis man tenker om man skulle gjort det eller det. Jeg tror ikke vi skal se på det. Jeg er mer på det store bildet.
Svensken kommer ikke til å sove mye fremover, tror han. Som sportslig leder må han nå ha to tanker i hodet.
Den som holder han oppe om natten: Hvilke konsekvenser vil et nedrykk føre med seg?
– Økonomi vil jo være den store konsekvensen. Så vil man kunne si at «da kutter vi litt der, litt der og litt der». Hvis du kutter for mye, begynner du fra start igjen. Da tar det hundre år før man er oppe. Så det store man kan kutte i er spillerstallen gjennom spillersalg.
– Så får vi se hvilke spillere som vil være med på dette uansett om vi rykker ned eller ikke. For det skal forplikte å spille i Vålerenga. Det skal brenne litt innvendig.
– Har du savnet det i høst?
– Det kan være lett å si etter kampen i dag. Så har kanskje frykten overvunnet litt. Det må man bare glemme nå. For nå er vi i «deep shit». Nå er det ikke noe mer å tape. Enten så brenner man for dette, eller så rykker vi ned.
Som med tre kamper igjen å spille er tydelig på at han fortsatt tror at Vålerenga klarer seg.
Uten å spille kvalik.