– Altså, ikke si det da. Jeg har ikke lyst til å bli minnet på det!
Dag Otto Lauritzen smiler frustrert på den andre siden av bordet. Vi sitter på en utekafé i sentrum av Bilbao. VG har nettopp bemerket at den populære TV 2-profilen fyller 67 år om et par måneder.
Det er derfor han nevner brevet fra NAV.
– «Himmel og hav», tenkte jeg da jeg åpnet det, sier han.
La det være sagt: Dag Otto Lauritzen har ingen planer om å «gå av». Han skal fortsette på TV og han skal fortsette å holde foredrag.
Men etter mer enn 30 utgaver av Tour de France, så går det mot slutten som utegående reporter i Frankrike.
– Jeg tenker ett eller to år til hvis kona mi, Ellen, godkjenner det. Den jobben jeg gjør her, den kan andre også gjøre, sier Dag Otto Lauritzen.
Han har fire barnebarn i alderen ett til fem år. Lauritzen kaller seg heldig: Alle bor i Grimstad. To av dem kaller ham for «Dotto». De to andre bruker «farfar».
– Jeg setter utrolig stor pris på å være sammen med barn og barnebarn. I fremtiden vil jeg prioritere det å kunne fiske med dem, eller sove i telt. Men jeg hadde lyst til å jobbe på Tour de France i år også, nå som Uno-X stiller til start.
– Blir du aldri lei?
– Jeg gjør jo egentlig ikke det, for dette er mer enn en jobb. Vi er en sammensveiset gjeng, og jeg hadde ikke gjort det dersom jeg ikke trivdes. Men det er ingen tvil om at jeg har begynt å tenke på andre ting, erkjenner han.
Det er 36 år siden Lauritzen syklet først over målstreken på toppen av Luz Ardiden i Pyreenene. Da ble han den første nordmannen som vant en etappe i Tour de France.
Fortsatt trener han opp mot fire ganger i uken. Lauritzen kaller det å «investere i sin egen helse».
– Jeg pleier å si at alder bare er et tall. Men jeg kjenner på kroppen at det er mer enn et tall. Men jeg prøver å investere i helsen min ved å trene. Det at jeg jobber med yngre folk gjør at jeg blir litt yngre i hodet også. Jeg må skjerpe meg.
– Hvordan merker du at du blir eldre?
– Jeg er litt stivere og løper litt saktere. Ting er ikke like enkelt som for 20 år siden. Men fordi jeg investerer i helsa, så klarer jeg på mange måter å holde meg i OK form.
Han snakker om vennegjengen i Grimstad. De syklet til Lillesand og drakk kaffe så sent som dagen før Lauritzen satte kursen mot Spania og Tour de France.
Men han snakker også med alvor om det å bli eldre.
– Jo eldre man blir, jo tettere kommer det på.
Han sikter til døden.
– Det er ingen garantier for noe som helst. Mange av de nære vennene som jeg har mistet var sunne mennesker som kanskje nøyde seg med et glass vin. De trente og gikk toppturer. I ti år var vi seks pappaer som gikk over Hardangervidda med ungene våre i starten av påsken. Tre av de seks har gått bort. De ble mellom 55 og 65 år gamle, sier Lauritzen alvorlig.
En svært god venn ble begravet i Kristiansand dagen før årets Tour France. Lauritzen befant seg i Spania og var forhindret i å delta.
Han lyser opp når temaet i praten med VG dreies mot det sportslige. At Uno-X deltar i Tour de France som det første norske laget noensinne var en av årsakene til at Lauritzen tok enda et år på franske landeveier.
– Det å få med et norsk lag, det er bare kjempegøy. Det flytter jo også litt på perspektivet til oss i TV 2. Vi er ikke flere folk her nede, men vi har jo mye mer å snakke om enn tidligere, sier han.
Han er enig i VGs påstand om at interessen for sykkel som TV-idrett har vært nedadgående de siste årene.
– Uten tvil, sier han.
– Vi har vært nede i en bølgedal, men nå tror jeg faktisk at interessen er på vei opp igjen.
Lauritzen himler med øynene når han snakker om tempoegenskapene og spurten til Søren Wærenskjold eller klatreren Torstein Træen. Norsk sykkelsport handler ikke lenger bare om å vinne en flat spurt.
– De talentene vi har nå har en helt annen dimensjon enn vi har sett tidligere. Det er skikkelig kvalitet. Ikke som i enkelte franske og spanske lag, der man gjerne tar med ryttere som egentlig ikke holder nivået, sier Lauritzen.
– Den dagen det er slutt i Tour de France: Hvordan blir du å ha hjemme om sommeren da?
– Jeg håper at jeg forstår at det var et kapittel som er over. Jeg kommer nok til å følge med på Tour de France, men jeg gleder meg til å fiske med barn og barnebarn, eller gå i fjellet.
– Og så vil jeg selvfølgelig ta meg litt mer av kona mi, Ellen, enn jeg har gjort til nå, sier Dag Otto Lauritzen.
Snart «pensjonist».