– Jeg har vært lenge i en krevende jobb. Det krever at du er 110 prosent på ballen hele tiden. Jeg hadde en plan om å gi meg etter OL i Beijing i 2022, men det ville ikke vært noe morsomt å gi seg etter et mesterskap som ikke ble husket som det beste sportslige for Norge, sier Bjervig til VG og fortsetter:

– Det var mye utenomsportslig og ikke minst var det veldig mye negativt fokus på norsk kvinnelangrenn. Det var som at når Therese Johaug legger opp, var det slutt for norsk kvinnelangrenn. Så jeg bestemte meg for at den reisen skal jeg være med på, jeg skulle snu den trenden sammen med jentene og trenerne. Det er jeg utrolig stolt av.

Før sommeren informerte Bjervig Torbjørn Skogstad, leder av langrennskomiteen, om at han skal slutte i jobben. Bjervig vil fortsette i stillingen ut året og være disponibel for Skiforbundet og langrennskomiteen ut 2023/24-sesongen.

STORT ØYEBLIKK: Det det norske kvinnelaget fikk til sesongen 2022/23 vil være et av Espen Bjervigs beste minner fra tiden som langrennssjef. Her etter stafettgullet i VM i Planica. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Bjervig har hatt jobben som langrennssjef i Skiforbundet siden 2018. Før det var han administrativ leder for langrenn samme sted. 51-åringen fra Nøtterøy har vært ansatt i Norges Skiforbund siden 2014.

I våres merket han at gløden ikke var den samme.

– Jeg prøver å gjøre det til en myk overgang og tror det er viktig for langrennssporten å bruke den tiden som er nødvendig for å finne en arvtager.

– Det er ikke lett å gi seg, langrenn har vært en stor del av livet mitt i mange år. Det er fantastiske folk og et fantastisk miljø. Så det er ikke lett, men av respekt for de jeg jobber med og utøverne er det riktig nå. En slik jobb er veldig krevende, og det er synlig om man ikke er 100 prosent på.

I Bjervigs tid har det vært mye sportslig suksess, men også mye oppmerksomhet på flere kontroversielle saker rundt langrenn og Skiforbundet:

PÅ VEI TIL GULL: Johannes Høsflot Klæbo og Espen Bjervig her på vei mot stafettgullet i Planica. Men det har ikke bare vært fryd og gammen de to mellom. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

– At du nå mangler motivasjon, handler det om at det har kommet mye utfordrende saker den siste tiden? Varslingssak, underskudd i forbundet og forhandlinger med Klæbo?

– Disse tingene er en del av idretten og det har vært mange krevende saker opp gjennom. Det beste hadde vært at det gikk på skinner, men sånn er ikke verden.

– Jeg skal være med frem til januar, og Johannes og jeg vil ha dialog fremover. Det er masse verdenscup før januar, så vi må få på plass en avtale. Men det er ikke disse sakene som gjør at motivasjonen ikke er den samme.

– Det handler mer om at man føler at ting begynner å gå litt på autopilot, at man har gjort det samme mange ganger. Jeg har selv vært utøver, og vet hvor synlig det er om man ikke er 100 prosent skjerpet. Så da tenker jeg at det er bedre å gjøre noe annet.

– Jeg gleder meg som en unge til sesongåpning og være med på verdenscup, jeg er ikke lei på den måten. Men merker at jeg mangler sulten som kreves for å slåss blant de beste i verden. Det er litt selvinnsikt.

– Hvordan har det vært å stå i disse stormene?

– Man blir jo litt trigget av at det er trykk og man skjerper seg, så kan man til tider også bli litt frustrert. For man føler at man ikke får løst sakene så godt som man kan fordi det er så stor medieoppmerksomhet eller andre ting som påvirker negativt. Det krever mye, samtidig skal vi være veldig glad for at folk bryr seg. Vi lever jo av oppmerksomhet.

– Hvor krevende har det vært å jobbe med Klæbo, hvordan er forholdet?

– Det er et bilde at av jeg og Johannes har dårlig kommunikasjon, men jeg opplever at vi prater godt sammen selv om vi har forskjellig oppfatning av saker. For jeg må ta ansvaret for totaliteten og ta beslutninger som står seg ovenfor fellesskapet. Mens en enkeltutøver trenger ikke ha det blikket. Det er ikke alltid det som er optimalt for en enkeltutøver, er optimalt for resten. Derfor blir det noen gnisninger. Johannes er en fantastisk skiløper og vi prater bra sammen.

STØY: Under OL i Beijing var det mye bråk rundt den norske langrennstroppen. Her er Espen Bjervig og Johannes Høsflot Klæbo. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

– Nå har vi pratet mye om negative saker, men det har vært mange gode resultater også?

– Det har vært mange høydepunkter og oppturer. Utrolig fine turer med fine folk. Det var en covidperiode vi kom oss bra gjennom og gjorde et kjempe-VM i Oberstdorf 2021. Før OL i Beijing fikk vi smitte på verst tenkelig tidspunkt, men klarte likevel å få med en del medaljer.

– Så synes jeg snuoperasjonen med jentene ... Du ser reaksjonen til hele teamet. Det er nesten så jeg får tårer i øyne av det. Det har vært en opplevelse. Jeg blir rørt, sier Bjervig mens han tørker en tåre.

– Fra å bli ledd av i norsk media og svensk media, og av svenske løpere, slår vi tilbake og vinner verdenscupen sammenlagt og tar stafettgull i VM. Det er stort.

RØRT: Espen Bjervig blir følsom når han snakker om fjorårssesongen til det norske kvinnelaget. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Hva skal du gjøre til neste år?

– Jeg har noen tilbud, så har jeg egentlig ikke noe dårlig tid. Jeg har et småbruk, har en del eiendommer som jeg driver og forvalter og leier ut. Fokuset mitt er å gjøre en god innsats i Skiforbundet til siste dage arbeidsdag, så åpner det seg helt sikkert muligheter etter det.

Espen Bjervig er tidligere landslagsutøver i langrenn og har også vært ekspertkommentator for NRK.