– Jeg tør å ta sjanser som gjør at jeg skal ha mine ti piggeste dager i Trondheim 2025, sier Klæbo til VG.
Trønderen har dominert idretten de siste årene, men det er flere ting han vil teste ut.
– Det kan være alt fra å legge inn et ekstra høydeopphold eller en bolk med mye mer trening – i samme periode som jeg går skirenn. Det betyr at formen vil variere mer, men det er jeg villig til å gjøre det med tanke på VM i Trondheim, sier Klæbo.
Klæbo la som 17-åring en langsiktig plan om å vente med høydetrening til etter han tålte 1000 treningstimer i året. Det antallet passerte han i 2020/21-sesongen.
Nå er han på tredje året med mye høydetrening. I fjor ble det rundt 130 døgn i tynn luft – fordelt på tre-fire opphold som han mener funker bra.
– Men det er definitivt mulig å leke meg mer, det er jeg nødt til å vurdere. Men det kan være at jeg fortsetter som før, med noen justeringer.
Klæbo leker med tanken om at han kan nærme seg 150 høydedøgn med to ekstra opphold i perioden april – jul.
Narve Gilje Nordås, en av verdens beste 1500 meter-løpere, planlegger til sammenligning cirka 160 høydedøgn før OL i Paris.
– Jeg har flere verktøy å ta i bruk, som jeg må vurdere. Og skal man gjøre det, må man bruke erfaringen og være smart. I løpet av en sesong rekker man ikke en måned i høyden uten å si fra seg skirenn.
Verdenscupen starter i Ruka 24–26. november - se programmet her:
Klæbo vil gå så fort han kan de gangene han er på start denne sesongen, men det betyr minimalt for ham sammenlignet med VM på hjemmebane. Derfor er han villig til å ta risiko i valgene sine.
– Treningsvolumet er definitivt noe å leke seg med. Mange trener mye fra mai til oktober, men trapper ned når sesongen går i gang. Det er målet mitt denne sesongen: Å få testet hvordan verktøy som ikke er blitt tatt i bruk påvirker meg.
– Mange opplever en «smell» med høydetrening. Har du vært i nærheten av det?
– Hm. Ja og nei. Det beste man kan gjøre er å lære av andres feil. Der har jeg vært heldig med veldig god hjelp av de rundt, morfar er flink.
– Petter er en god mann å diskutere med, han har gjort en del av feilene. Å diskutere hvor brutalt det kan være i høyden med ham er til hjelp. Det gjør at jeg kjører en litt tryggere inngang i oppholdene mine.
Han legger likevel til at det er spennende å se om han klarer å holde seg innenfor grensene.
– Det er sjarmen. Man vil alltid bli bedre og tøye grenser, men en eller annen gang kommer jeg sikkert til å pushe grensen for hardt.
Sist vinter vant Klæbo tre VM-gull i Planica, Tour de Ski, verdenscupen sammenlagt og rekordmange 20 enkeltseirer i verdenscupen.
– Jeg følte jeg tok en risiko før Planica med høydeoppkjøringen da. Det fungerte bra, men noen justeringer ville jeg gjort. Det var målet i fjor: Å prøve og feile litt.
Kvinnelandslaget i langrenn satser på høydetrening, men de siste årene har det vært få fra herrelaget. Det har skapt mye debatt.
– Høydebiten er knallbra. Det vil jeg fortsette med, men hadde jeg valgt ville jeg gjerne hatt med et helt lag her med full tilrettelegging, sier Klæbo.
Han ber om å bli trodd på at han helst vil være på landslag. Ikke stå utenfor. Nå er han stort sett alene på høydeleirene med manager-pappa Haakon, som har rollen som altmuligmann: Kokk, ordne logistikk og oppfølging på treningsøkter.
– Erfaringen utenfor lag, er at du får veldig mange døgn på tur med faren din, på godt og vondt.