Han og samboeren Marit tar én dag av gangen.

– Det er jo tøft både for henne og meg. Hun sitter med begge beina oppi det hun også, så nå har vi vært gjennom en litt tøff periode, sier «Snapper’n» til VG dagen etter at han avslørte ALS-diagnosen i et TV 2-intervju.

– Det ser greit ut nå dagen om i hvert fall. Så vi ler og hygger oss så godt det er mulig.

Slik beskriver han dagen sykdommen ble gjort kjent i media:

– Det har vel ikke vært stille til nå i det hele tatt, det hagler inn hyggelige meldinger og det er ikke noe annet enn positivt.

– Så det er bare hyggelig, men som du vet, det blir veldig mye.

SERIEMESTER: Egil Johansen (foran til venstre) sammen med Trond Sollied etter at Vålerenga ble seriemestere i 1984. Andre rekke fra v.: Paal Fredheim, Pål Jacobsen og Dag Roar Austmo og Vidar Davidsen. Bak dem fra v.: Tore Ruud, Geir Mediås, Per A. Sjøvold, Gunder Bengtsson, Jo Bergsvand, Per Edmund Mordt, Henning Bjarnøy, Per G. Bredesen og Knut A. Løberg. Foto: Tore Kristiansen / VG

«Snapper’n» har valgt å ikke svare på noen av meldingene, for da føler han at han må svare på alle sammen.

Men han er høyst takknemlig.

– Jeg vil gjerne takke alle for hyggelige beskjeder, for det varmer jo veldig. Du prøver å lese mesteparten av det, men du er ikke i nærheten av å komme gjennom alle. Veldig, veldig hyggelige tilbakemeldinger, sier Vålerenga-mannen.

– Merker du at du blir litt fortere sliten?

– Ja, det har jo med sykdommen å gjøre, du gjør en del ting og blir atskillig fortere sliten. Og du er litt avhengig av å hvile litt i løpet av dagen og sløve i stolen. Du har ikke det overskuddet du hadde tidligere.

«Snapper’n» fyller 61 år på søndag. I fjor – før han fikk påvist sykdommen – var det en stor overraskelsesfest. Det blir ikke det samme i år.

– I år blir det stille og rolig. Tilstanden sier at det ikke blir noe store greier. Vi tar en fotballkamp og koser oss litt med familien, sier han.

NÆR HJERTET: Egil «Snapper’n» Johansen med sine barn etter en cupkamp i 2004 mellom Bøler og Fredrikstad. Bøler er en stor del av livet til «Snapper’n». Foto: Helge Mikalsen / VG

VG har snakket med tidligere lagkamerater Erik Foss, Bengt Eriksen og Lasse Eriksen. «Snapper’n» blir nesten overveldet da vi gjengir støttemeldingene fra noen av hans nærmeste.

– Det er helvete så vondt å se på og tenke på, sier Bengt Eriksen.

– Men det er jo ikke jeg som skal grine. Det tar seg ikke ut. Jeg skal prøve å hjelpe ham og hans familie.

GOD VENN: Bengt Eriksen, her avbildet som Skeid-trener i 1999. Han har etter sin Vålerenga-karriere vært fotballtrener og ekspert på TV. Foto: Knut Erik Knudsen / VG

– Jeg har aldri hørt et vondt ord om Egil fra noen. Han er bare gjennomført en kjempehyggelig fyr og lagkamerat, sier Lasse Eriksen.

Sammen med Lasse spilte «Snapper’n» fotballgolf i nesten ti år før sykdommen inntraff.

Hobbyen han trivdes aller mest med er ikke mulig å drive lenger.

– Det var en veldig fin reise som vi har hatt. Det er litt ergerlig å ikke kunne fortsette med det, men nå står vi der vi står. Nå har jeg innsett at det er noe vi har hatt en kjempeopplevelse med, sier «Snapper’n».

Lagkamerat Erik Foss ønsker at det i fremtiden skal være en stor markering på Vålerengas hjemmebane Intility Arena for «Snapper’n».

– Det hadde ikke overrasket om det hadde kommet noe i løpet av sesongen, sier hovedpersonen, som legger til at klubben nærmest hjertet har vært med på å tilrettelegge for ham på alle hjemmekamper.

LEGENDARISK: Erik Foss (t.v.) i stillongs i cupfinalen i 1980 mot Erik Solér og Lillestrøm. Kampen endte med 4–1-seier til Vålerenga. Foto: Trond Solberg / VG