Nå frykter han «svenske tilstander». Fra 2020 har svensk herrelangrenn ligget brakk.

I løpet av 2022 blir snittalderen på seks av syv utøvere i distanselaget i langrenn 31 år. Samtidig spår en bekymret trener at nesten hele laget er borte innen den neste fireårsperioden og OL-syklusen er over.

Nå er frykten et generasjonsskifte lik den svenske langrennsherrer hadde etter OL i Pyeongchang i 2018.

– Snittalderen på laget mitt er skyhøy, erkjenner Nossum, og nikker da VG spør om han er bekymret for det som unektelig blir et generasjonsskifte på det norske herrelaget de neste årene.

– Den harde kjernen på laget, bortsett fra Harald (Østberg Amundsen), har vært der i mange, mange år. Og det sier seg selv, ingenting varer evig.

I Sverige sluttet én etter én og på svært kort tid (mellom 2017-2018): Johan Olsson, Marcus Hellner og Emil Jönsson. Daniel Rickardsson og Teodor Peterson enten ga seg med landslagssatsingen eller la opp de to neste årene.

foto
BARE ÉN MANN IGJEN: Fra det svenske sølvlaget i stafett under Falun-VM i 2015. Her representert ved Johan Olsson, Daniel Rickardsson, Marcus Hellner og Calle Halfvarsson. Sistnevnte er fortsatt aktiv på verdenscupnivå. Foto: CHRISTOF STACHE/AFP

– De gutta som ga seg visste hva som krevdes, hvilke feller du ikke skal gå i. Så forsvant alle på et kort tidsrom. Så skal du fylle opp med folk som er ferske, men der forventningene er at de bare skal gå inn og ta over, sier den norske treneren.

– Skrekken er svenske tilstander?

– Ja. Dette er en stor utfordring. Bare se på damesiden i Norge. Nå er det mange som skal overta etter Maiken (Caspersen Falla) og Therese (Johaug), svarer Nossum og fortsetter:

– Alle skjønner at du ikke kan forvente det. Men samtidig så er vi vant til å være i teten hele tiden. Hadde hele laget mitt blitt syke en helg så hadde forventningene til de som kom inn vært at de skal gjøre det samme. Det skal skje raskt, men så tar det egentlig tid.

– Det er en ende på alt

Didrik Tønseth, Hans Christer Holund og Sjur Røthe har allerede blitt henholdsvis 31, 33 og 34 år. Emil Iversen fyller 31 i august, mens Martin Løwstrøm Nyenget og Simen Hegstad Krüger er henholdsvis 30 og 29 år.

Det gir en snittalder på 31,3 år.

foto
BEKYMRET: Eirik Myhr Nossum liker ikke at Hans Christer Holund og flere i hans generasjon kan komme til å bli borte de neste årene – uten at etterveksten er helt på plass. Foto: Terje Pedersen / NTB

Lagets syvende og yngste mann, Harald Østberg Amundsen, blir 24 år gammel. Han pynter på alderssnittet.

– Det er et fantastisk liv, dette, sier Hans Christer Holund med solbrillene på, en pose smågodt i hånden, og ganske sliten etter endt langtur i solsteiken på veiene i Bø i Telemark.

Det er årets andre landslagssamling i juni og han har akkurat fått spørsmål om når han har tenkt å legge opp. Holund tenker noen sekunder etter sitt innledende svar.

– Men det er en ende på alt. Og jeg har ikke satt en dato for når karrieren er over. Men det er klart, jeg er 33 år, det er et høyt nivå på de beste og jeg kan ikke være på dette nivået i ti år til. Det går ikke. Jeg må være i toppen og kjempe om gull for at det skal være gøy.

– Jeg sier at hvis ikke nivået er bedre enn topp ti, så er ikke det en motivasjonsfaktor lenger. Nå er det medaljer som teller. Har jeg ikke fysikken til å kjempe oppi der, så må jeg finne på noe annet.

Sjur Røthe sier at han «i utgangspunktet ikke» har bestemt seg for når han gir seg.

– Både Simen og Harald kommer til å gå i mange år til. Johannes (Høsflot Klæbo) det samme. Men vi ser at det potensielt kan bli et tomrom etter oss etter VM i Trondheim i 2025. Men jeg er ikke så bekymret. Det gror ganske bra på guttesiden, sier vossingen.

– Kan fortelle hvilke feller de gikk i

Distansetrener Nossum har ikke det eksakte svaret på hvordan man best mulig unngår et tomrom etter den eldre garde i landslaget.

Han vet godt at flere av utøverne i dag, som Holund, brukte lang tid på å stabilisere seg på et høyt nivå i verdenscupen. Men med dagens kvotesystem er det vanskelig å gi mange utenfor landslag sjansen på det øverste nivået.

Et grep er å gjennomføre flere samlinger med rekruttlandslaget. Sesongens to første samlinger ha de unge og lovende vært med. Det samme blir tilfellet på høsten, sier Nossum.

– En ting er å konkurrere i verdenscup, men det å trene og prate sammen er viktig. Hans Christer og Sjur kan fortelle hvilke feller de gikk i på veien. Det handler om den læringen du kan suge med de før de sier takk for laget. Sånn sett er generasjonsskiftet som er på trappene i større grad ivaretatt.