– Vi trenger en prat, sa herrenes skytetrener Mazet til Christiansen.
– Det var fransk intensitet, sier Christiansen om oppvasksamtalen de tok.
Onsdag ga Sjåstad Christiansen det glatte lag til skiskytterledelsen.
Lørdag tok han sesongens første individuelle verdenscupseier da han vant overlegent på Ruhpolding-sprinten.
– Jeg var litt usikker på om jeg skulle gi meg og bare begynne å prate skit i rikspressen, men så ombestemte jeg meg for noen dager siden og tenkte det var på tide å la beina og hodet snakke, sier Sjåstad Christiansen til VG og fortsetter:
– Kunne man skrevet en Oscar-vinnende Tarantino-film bedre? Jeg sier nei, ass. Det var helt optimalt.
Litt av manuset skrev han selv. Han ble vraket til forrige ukes renn i Oberhof, og sparte ikke på kruttet da han møtte pressen for første gang tilbake i det gode selskap.
– Jeg var litt overrasket over hva Vetle sa til media, men jeg forstår også hans posisjon, sier Mazet til VG.
– Det var bare ærlig. Jeg er oppdratt til at ærlighet varer lengst, man skal gjøre skal man stå for. Det skal man tåle og krangle om både internt og eksternt. Man skal stå for valgene man tar, forklarer Christiansen overfor VG.
Neste renn for skiskytterherrene er jaktstart i Ruhpolding klokken 14.45 søndag. Rennet sendes på NRK og kan følges i VG Live.
Kvelden etter Christiansens uttalelser, ønsket Mazet å rense luften.
– Han ønsket at jeg skulle forstå deres valg. Den situasjonen de står i som forbund med så mange gode utøvere. Jeg tok to minutter i hans sko, men da kunne jeg fortsatt ikke forstå det valget, flirer 31-åringen fra Geilo.
Rekruttløper Johan-Olav Botn fikk sjansen i stedet for ham.
– For meg var det viktig å snakke med Vetle, sånn at han kunne forstå hva jeg mener. «Du må stole på meg, og jeg må stole på deg». Om vi har noe usagt, er det ikke bra i jobben vår, sier Mazet.
Christiansen skildrer samtalen som «intens».
– Det var ingen skyllebøtte, men han var engasjert. Vi så hverandre i øynene og hadde en mann-til-mann-prat. Vi ble enige om å være uenige, smiler Christiansen.
– Det er nok ingen som angrer på noe, fortsetter han med sprintseieren i sekken.
Nå er saken ferdig fra deres side og forholdet er tilbake som normalt.
– Men det er bra. Jeg liker guttene på laget. Du kan stå ansikt til ansikt og snakke sammen, og når det er ferdig, er det ferdig.
Han sier at tonen var god, at han ikke hevet stemmen. Franskmannen anerkjenner imidlertid at noe friksjon kan være bra i arbeidsforholdet, for å minne hverandre på at man først og fremst er profesjonelle.
– Men jeg var tydelig – sånn at han fikk beskjeden. Vi snakket sammen, mann til mann. Jeg ville at han skulle sette seg i mine sko i to minutter, det var det eneste jeg ville, sier franskmannen.