Bronsevinneren fra VM-sprinten i Seefeld sist sesong har ikke hatt den sesongoppkjøringen hun hadde sett for seg. Nylig var hun imidlertid med landslagskollegene på høydesamling i franske Font Romeu, den første skikkelige samlingen hun har kunnet gjennomføre siden sesongslutt.
– Jeg har hatt noen runder med sykdom i sommer, og når jeg akkurat har kommet til hektene og gått noen rulleskirenn, har jeg blitt syk igjen. Jeg har vært sykdomsforfulgt, fastslår Eide da NTB snakket med henne i høstsola i Pyreneene.
Etter fire runder med sykdom, den første allerede i slutten av mai, sto hun over samlingen i svenske Torsby nylig for å hente seg inn igjen og bli helt frisk. Deretter er treningen trappet gradvis opp.
– Det var egentlig bare å kaste den årsplanen jeg hadde for sommertreningen. Det har blitt ganske mye mindre trening enn jeg hadde tenkt. Det har vært trått, men nå føler jeg endelig at jeg responderer på den treningen jeg gjør, smiler Eide.
Mari (28) og Ida Eide (30) trodde ikke noe kunne skille dem. Så skjedde det verste.
Eide møtte samboeren etter bronsen: - Det har vært helt forferdelig
Trygghet
29-åringen legger ikke skjul på at motivasjonen ble satt på prøve da hun satt forkjølet hjemme mens andre nøt sommervarmen.
– Jeg fikk litt følelsen «er det noen vits i å fortsette nå?». Jeg stilte meg spørsmål om det var verdt å sitte her hjemme og være forkjølet og frustrert over å ikke få trent og få vært på samling med laget. Jeg har VM-medalje, kanskje er det bra nok, sier landslagsløperen fra Øystre Slidre.
Tankene om å avslutte karrieren stakk samtidig ikke så dypt.
– Jeg vet med meg selv at så fort jeg kommer på samling og ting funker, ville jeg ikke byttet bort den medaljen mot det å være en del av laget. Det er vel så mye veien til medaljene som vi koser oss med, smiler Eide.
Langrennsvennene tok farvel med Ida Eide (30)
Ida Eide (30) døde etter mosjonsløp – langrennsmiljøet i sorg
Etter endt sesong i vår brukte hun litt tid på å fordøye inntrykkene og stake ut kursen videre mot nye mål. 29-åringen innser at det blir vanskelig å toppe VM-medaljen fra Seefeld. Mye stemte og gikk hennes vei akkurat den dagen.
– Samtidig har medaljen gitt meg en trygghet. Når jeg nå har vært frustrert over sykdom i sommer, vet jeg at ting så svartere ut for ett år siden, sier Eide.
Ga tilbake
For et drøyt år siden døde storesøster Ida brått etter å ha fått hjertestans under et mosjonsløp på Jessheim. Den dramatiske hendelsen gjorde naturlig nok til at VM-sesongen ble helt annerledes enn landslagsløperen hadde tenkt seg.
Kanskje henger også sommerens sykdomsproblemer sammen med den fysiske og menneskelige belastningen hun har vært gjennom det siste året.
– Det kan nok hende det gjør det, medgir 29-åringen, som svarer følgende på hvor mye Seefeld-bronsen betyr nå når hun har fått den litt på avstand.
– Selve medaljen betyr ikke så mye, men jeg føler det var en stor takk til alle som har hjulpet meg det siste året. Jeg har hatt utrolige mange gode og rause folk rundt meg som har hjulpet meg når jeg virkelig har trengt det. Det er fint å gi noe tilbake til dem.
Bronsemedaljen kaller hun «et symbol på det å stå sammen i vanskelige tider».
Det håndfaste beviset på VM-suksessen, medaljen, har hun latt mamma og pappa ta hånd om.
– Den er hjemme hos foreldrene mine på Beitostølen. Jeg er litt usikker på hvor mamma har den liggende, men jeg la den igjen der i våres, ler Eide.
Nå er fokuset rettet mot den kommende sesongen. Der er målet å plassere seg så høyt som mulig i sprintcupen sammenlagt ved å gå gode renn gjennom hele vinteren.