Totalt kan regningen for rundt 2000 baner komme på hele 10 milliarder, hvis man skal tro NFFs beregninger.
Det innebærer utskifting av kunstgress-systemer og merkostnad for miljøvennlig fyll, drift og bruk.
– Anslagene er usikre. Som et eksempel har vi lagt inn 100.000 kroner per år i økte driftskostnader, men vi vet at enkelte klubber har fått en tilleggsregning på opptil én million kroner per år etter omlegging, skriver generalsekretær Karl-Petter Løken og fotballpresident Lise Klaveness i søknaden til regjeringen.
NFF har ikke besvart VGs henvendelse.
EU har innstilt på et forbud mot salg av gummigranulat med en overgangsperiode på åtte år. Det forventes at forbudet kommer i løpet av sommeren.
Det har skapt trøbbel for fotballen i Norge. De fleste av landets 2050 kunstgressbaner har opphogde bildekk, som inneholder hundrevis av kjemikalier, som fyll. Dette er gummigranulat.
Det andre problemet er at NFF mener at de miljøvennlige alternativene ikke er gode nok.
Klaveness var i løpet av én uke i juni i møte med tre statsråder om saken.
Nå foreligger søknaden om en årlig bevilgning på 5,5 millioner kroner frem til sommeren 2029, til sammen 33 millioner.
NFF ønsker en «nasjonal strategi» uten det Klaveness har omtalt som «kokkelimonkeløsninger» – altså at kommuner går sine egne veier for å finne svaret: En bane som både er miljøvennlig og god å spille på.
NFF kommer med en klar anbefaling om at klubber som legger nytt kunstgress nå bør benytte gummigranulat.
Denne strategien har blitt kritisert av kunstgress-ekspert Tor Mjøen.
– Man kommer jo ikke videre hvis man sitter og sier at vi må ha gummigranulat. Det er det samme vi sa om elbiler for 15 år siden, at det bare var for spesielt interesserte, har han sagt til VG.
– Nå må de komme seg ut av Ullevaal stadion, og begynne å se på baner der det er brukt andre typer innfyll og finne ut hva som funker.
NFF ser for seg en stor kartlegging av alle baner i Norge – og en konsekvensanalyse av hvor dyr omstillingen blir. Og dette bør skje allerede til høsten.
– Fotballen trenger mer kunnskap knyttet til baner med og uten undervarme, tykkelse på det støtdempende underlaget, kvaliteten på selve kunstgresset, lokale klimaforhold og ikke minst rundt hva godt som skal til av grunnarbeid med drenering, skriver NFF-toppene.
I neste omgang vil man trappe opp testingen av alternativ.
– En tydelig tilbakemelding fra klubber er at de ønsker at testing av nye alternativer ikke overlates til klubbene alene. Det tar tid å finne løsninger. Disse må også testes i praksis over en lengre periode for å få erfaringer på spillegenskaper, varighet, drift og hvordan hele systemet påvirkes gjennom et år, heter det i søknaden.