– Jeg står og skrur IKEA-skap. Jeg er satt i arbeid, ler Sagosen.
Søndag han feiret han seriegull med Kiel. Det ble avslutningen på en 10 år lang europeisk rundreise som har gitt seks ligagull i Tyskland, Frankrike, Danmark – pluss Kiels Champions League-triumf i 2020.
Mandag kom han hjem til det nybygde huset på Nedre Charlottenlund i Trondheim. Bare noen langpasninger unna ligger barndomshjemmet. I månedsskiftet venter han og Hanna Oftedal Sagosen sitt første barn.
En gutt er på vei.
– Det var vemodig å sette seg på flyet i Tyskland, men det snur når man lander her hos en høygravid kone. Både hennes og min familie har stått på for oss. Så jeg skal ikke klage så mye på å måtte skru IKEA-skap, sier han.
– Nå gleder jeg meg til sommerferie. Vi håper godværet holder seg i Trøndelag og at vi får ut junior på en fin og god måte. Jeg gleder meg veldig
Sagosen har sett hver eneste Kolstad-kamp i en sesong hans nye klubb vant trippelgull i Norge. Det vil være svært overraskende om Champions League-søknaden ikke går gjennom.
– Vi kommer til dekket bord, sier Sagosen og er «ekstremt imponert» over jobben som er gjort både sportslig og kommersielt.
Sagosen gjør det klart at Kolstad til høsten har ambisjoner fra første kast ute i Europa.
– Vi er ikke favoritter til å vinne Champions League, men det er heller ikke Kiel, Paris eller Veszprém. Barcelona har dominert de siste sesongene. Det er fire plasser i Final 4 og dem tror jeg vi kan være med å kjempe om. Vi trenger å spille inn nye folk, ta noen skritt sammen, men jeg har stor tro på at vi kan hevde oss i Europa, sier han.
Kiel ble slått ut av PSG i kvartfinalen av Champions League. Men Bundesliga ble avsluttet med gull etter åtte strake seire med 42 Sagosen-mål.
– Det var helt fantastisk. Det var som en drøm å få avslutte med en tittel. Det ble en fin og verdig avslutning for både meg, Niklas (Landin – skal til Aalborg) og Miha (Zarabec – skal til Wisla Plock), sier han.
Men sesongen startet på krykker. Han kom tilbake på banen i november etter den karrieretruende skaden i ankelen . Men rakk Norges VM-drama i januar.
– Det var full pupp for å rekke VM. Jeg trodde jeg skulle være «back in business» etter mesterskapet, men det var jeg ikke. Det fløt ikke som det har brukt å gjøre. Plutselig gikk det en kamp uten at jeg scoret ett mål. Det var noen nye følelser. Jeg måtte jobbe i et par måneder, men er en erfaring rikere nå. Jeg vet hvilke knapper jeg skal trykke på og hvordan kroppen fungerer, sier han og fortsetter:
– Det var ikke noen prosess det var artig å stå i. Men jeg føler at jeg nå er tilbake der jeg skal være. Jeg har spilt bra håndball den siste perioden. Kroppen kjennes bra og ankelen er fin. Men jeg må være ærlig på at det har vært en varierende sesong.