Mosjøens store datter vant i sitt andre verdenscuprenn. To uker senere pådro hun seg en alvorlig kneskade - og både VM 2021 og OL 2022 røk.

– Hun har kanskje den aller største kapasiteten av jentene våre. Eirin er født skihopper! Hun måler seg med mange av gutta i farten på hoppkanten, sier hoppsjef Clas Brede Bråthen - før han legger til.

– Men hun har jo hatt en brokete karriere med langvarige skadeavbrekk. Dette er første vinteren som hun føler at hun kan konkurrere skikkelig igjen. Men vi er forsiktige med henne. For VM i Trondheim i 2025 er det store målet. Men jeg tror hun kan kjempe om seirer allerede nå.

Eirin Kvandal blir båret bort etter det dramatiske fallet i Hinzenbach i begynnelsen av februar 2021. Foto: BARBARA GINDL / AFP / NTB

Eirin Kvandal viste det allerede for noen uker siden: Da vant hun kongepokalen etter å ha vunnet på plasten i Midtstua.

– Jeg tar steg og har bygget mye trygghet i bakken i sommer, så jeg gleder meg veldig til vinteren, sier hun.

– Er det trygghet det handler om?

– Ja, det handler om å hoppe best mulig. Jeg brukte sesongen i fjor på å komme tilbake i bakken.

– Sitter det mye i hodet etter det dramatiske fallet i 2021?

– Ja, det har vært mye i hodet, men nå synes jeg at det er bra og jeg koser meg i bakken. Sånn var det ikke i starten. Når du kommer tilbake til skadet, så tar det litt tid før du bygger opp trygghet både for deg selv og alt rundt.

Her ser du fallet:

– Du gruer deg ikke til å lande?

– Nei!

Kvandal er glad for at landslagstrener Christian Meyer & co matchet henne forsiktig med lav fart sist sesong:

– Vi kunne jo ha kjørt full fart og fått resultater. Men trenerne mine har gitt meg tid. Det er jeg stolt av. Og i år er jeg klar for mer!

– Det må være tøft å vente?

– Det har ikke vært enkelt, nei. Det har ikke det! Det har vært veldig mange som har hatt meninger om dette. Men jeg er veldig fornøyd med at vi har stått i det. Jeg er helt overbevist om at det er den rette måten å gjøre det på.

Eirin Kvandal slet først med ryggen, så kom kneskaden og sist vinter handlet det om store smerter i leggene.

– Det var nesten som å lande på stylter, forteller hun.

– Du blir usikker og går inn for landingene tidligere - og så får du enda mer vondt. Det er en lei spiral.

– Men nå?

– Nå kan jeg hoppe langt uten å få smerter. Nå gleder jeg meg til endelig å vise hva jeg er god for!