Denne uken er trønderen ute etter sitt femte strake VM-gull og tiende tittel i Beograd. Tirsdag var hun best i forsøket.

– Hun er enestående, mener Kjetil Borch.

Det ligger uvanlig mange treningstimer bak prestasjonene til PL-vinneren fra 2021.

– Jeg trener omtrent 1200 timer i året. Noen uker før VM trente jeg 38 timer i uken. Det er mye, sier Birgit Skarstein til VG.

Til sammenligning: Langrennsdronningen Therese Johaug har opplyst til NRK at hun trente 1200 til 1250 da hun var utestengt, men at de årlige dosene ble justert ned til 1100 timer da hun kom tilbake i konkurranser.

– Jeg ligger i det øvre sjiktet når det gjelder trening på landslaget. Og de andre trener med hele kroppen, sier pararoeren som ble lam i beina etter en badeulykke i 2009.

Antall timer er ikke den eneste målet på hvor godt en toppidrettsutøver trener. Men i kapasitetsidretten roing er det for de fleste helt essensielt å legge ned mye tid. Kjetil Borch er ett av unntakene.

VM-FAVORITT: Birgit Skarstein. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Hans muskelfibre og spesielle fysikk trengte langt fra like mye trening rett før han var i toppform under OL i 2021.

– Jeg trente mellom 13 og 15 timer i uken inn mot Tokyo. Det er egentlig helt uhørt når det gjelder en tung medaljeidrett i OL. Men det var det riktige for meg, sier Borch, som tok OL-sølv i singlesculler.

Den dobbelte verdensmesteren sier at har et mål om å «ligge på 16–17 timer i uken».

Det antallet timer passerte Birgitte Skarstein før sommerens tøffeste treningsuke var halvveis.

– Jeg er en kapasitetsutøver, og vinner mye på å ha god utholdenhet. Kjetil er en eksplosiv type og har mer kraft. Samtidig ror jo han i underkant av syv minutter mens jeg konkurrerer oppunder ti. I det ligger det også litt ulike arbeidskrav, forklarer hun.

– Trikset er å variere belastningen så mye at jeg ikke blir overbelastet noe sted, mener hun.

– Jeg er blitt smartere i løpet av årene til å kjenne igjen når jeg begynner å få problemer. Da må jeg veksle til en annen aktivitet. Det handler om å kunne tåle alle timene.

  • Hun ror i båt og på romaskin.

  • Hun sykler ute (landevei/terreng) og inne (spinning/rulle)

  • Hun staker i rullestol, på rulleski ut, i stakemaskin, og på rulleskimølle.

  • Hun svømmer og trener mye styrke og gjør basistrening. I tillegg kommer litt klatring og padling.

All treningen har også et psykologisk element. Under VM-precampen trente hennes tøffeste konkurrent, Moran Samuel, på samme sted i Italia. Skarstein tre økter om dagen utløste reaksjoner.

– Jeg fikk spørsmål fra treneren hennes «sitter du ikke stille?» og fra Samuel «hvor mye trener du egentlig?», sier hun og fortsetter:

– Det var jeg litt fornøyd med. Vi har en god plan på det vi gjør. Det er helt greit om de blir litt «psyket ut».