NFF mener det er usikkert om produktet vil bli godkjent med EUs nye regelverk, selv om leverandøren hevder det vil være lovlig.
– Kongsvingers bane er helt nydelig. Jeg vet ikke om det kan være løsningen, og jeg vet heller ikke hva den er laga av, beskriver Hødd-spiller Isak Skotheim til VG.
Her er svaret: Banen er fylt med såkalt bioflex: 99,2 prosent sand og bare 0,8 prosent plast. Sandkorn er belagt med plast.
Forrige søndag var Hødd på besøk på Gjemselund i Kongsvinger.
– Vi slapp å få skrubbsår på 30 centimeter. Og ballen trillet perfekt, beskriver Skotheim.
Hos kollega Mjøndalen, som også holder til i OBOS-ligaen, er man veldig fornøyd med samme underlag, som ble lagt i fjor.
– Det er en av de bedre kunstgressbanene jeg har spilt på, og jeg har spilt på ganske mange, sier Mjøndalen-spiller Martin Rønning Ovenstad.
Bioflexbanene er noe hardere og i Mjøndalen har man litt mer lengde på gresset.
– Hvis dette skal bli fremtiden, er ikke vi bekymret, sier Mjøndalen-leder Kjetil André Bergh.
Han regner med at klubben måtte ut med rundt én million kroner ekstra i forhold til en «vanlig» bane med gummigranulat. Med på kjøpet kom også litt flere skrubbsår og litt mer sand i garderoben. Banen må også vannes hyppigere.
– Men vi er veldig fornøyd, sier han.
Kongsvinger-leder Espen Nystuen er mer avmålt. Ballen flyter bra, synes han, men skrubbsår har vært utfordringen.
– Sportslig er det ikke ideelt. Jeg tror det må utvikles videre, vi kan ikke si oss fornøyd med dette, lyder dommen fra Nystuen.
Per Ulseth er ansvarlig for kunstgress i Unisport, som leverer baner med bioflex i Norden.
Han mener EU vil akseptere dette produktet.
– Sånn vi ser det, ville dette være lovlig, sier han.
– Definisjonen til EU er at produkter som har mindre enn én prosent plast ikke et mikroplastprodukt, sier han.
Ulseth mener det er skapt et feilaktig bilde av at det ikke finnes alternativ til gummigranulat. NFF har hevdet at alternativene ikke er gode nok og har ønsket en overgangsperiode på i hvert fall 10–12 år.
– Vi reduserer fra hundre prosent plast til nesten null. Fordelen er at det er et tungt innfyll, så det holder seg på plass og kleber seg ikke til klær på samme måten. At det ikke finnes alternativer, det er feil, sier han.
Siden 2019 har Unisport levert over hundre baner med produktet i Norden, mesteparten til breddefotballen, men også til toppdivisjonene i Sverige og Finland.
Man finner det på Tele2 Arena, hjemmet til Stockholm-klubbene Djurgården og Hammarby. Baneforholdene der ble nylig utskjelt fordi spillerne fikk brannsår av all sanden.
– Sånn skal det faen ikke være. Det er for jævlig, uttalte Hammarbys Loret Sadiku til Aftonbladet.
Han er samtidig fornøyd med kunstgresset fordi den har gode egenskaper og ballen triller godt.
Ulseth sier at det handler om problemer i undergrunnen der undervarmerørene går opp i kunstgresset og innfyllet ikke får beveget seg. Han mener man ville fått det samme problemet med gummigranulat slik forholdene er der.
– Det er en sak våre kollegaer i Sverige tar tak i.
Øyvind Moltubakk er anleggssjef i NFF og har fått med seg at Mjøndalen er veldig godt fornøyd med bioflex.
– Det er et produktet toppfotballen tar til seg av alternativer, og det er et signal i seg selv. Det fungerer greit, og er en løsning som kan være akseptabel nå, sier han.
Han påpeker at Unisport er eneste leverandør av produktet. NFF må forholde seg til flere aktører.
– I Norge er bioflex regnet som mikroplast, og må følge samme kravene i forurensingsforskriften tilsvarende gummigranulat, men EU har definert det litt annerledes. Jeg er derfor litt usikker på om det vil være lovlig med det nye regelverket, sier han.
Bergen kommune, Oslo kommune og Viken fylkeskommune har ikke akseptert produktet. I Trondheim ville man heller ikke ha det, men der har man snudd.
– Bioflex inneholder plast, og kan bli forbudt. I Oslo har vi valgt å bruke helt plastfrie løsninger, vi mener det er fremtiden, sier Omar Samy Gamal, som er byråd for kultur, idrett og frivillighet i Oslo