Mange sterke ord har falt i det offentlige ordskiftet, etter at Trygve Hegnar nok en gang angrep fotball for kvinner. Tidlig i VM kom han på lederplass med karakteristikker som «damefotballen er elendig» og «uhyre svak», og han satte primadonna-merkelapp på de to største norske stjernene.

Reaksjonen var kontant fra fotballpresident Lise Klaveness, som beskyldte Hegnar for kvinneforakt. Også LO-leder Peggy Hessen Følsvik, idrettspresident Zaineb Al-Samarai og AP-nestleder Tonje Brenna meldte seg tydelig på i en debatt som har fått frem sterke følelser i sosiale medier.

Trygve Hegnar fått fått kraftig reaksjoner etter lederen om norsk kvinnefotball. Foto: Frode Hansen / VG

Trygve Hegnar mener på sin side at det er «skuffende og trist at det ikke er mulig å være kritisk til det norske lagets kvalitet og resultater, uten å bli skjelt ut».

Problemet med Hegnars utspill er imidlertid ikke at han er kritisk til et norsk landslag, som har hatt åpenbare problemer både på og utenfor banen, og som røk ut av verdensmesterskapet etter nærmest å ha blitt utspilt av Japan i første utslagsrunde.

Trøbbelet er måten redaktøren velger å angripe problemstillingen på, de nedlatende og lettvinte karakteristikkene og den respektløse tonen han velger. Det er ikke rart at Klaveness & co reagerer, og at vi endte opp med en helt annen diskusjon enn en fotballfaglig kritisk inngang til Norges prestasjoner på den andre siden av kloden.

Nå må Norge evaluere seg selv grundig og ærlig, og det er hevet over tvil at mye må gjøres dersom vi skal lykkes å henge med i en rivende internasjonal utvikling. Store nasjoner satser hardt, og for øyeblikket er Hege Riises tropp langt unna de beste nasjonene, selv med flere verdensstjerner i rekkene. Kollektivet Norge er rett og slett ikke sterkt nok sammenholdt med de aller beste. Norge har utviklet seg markant på damesiden, men andre har tatt enda større steg.

Samtidig må vi huske på at det endte VM med at Norge klarte å ta seg videre fra gruppespillet i et verdensmesterskap, noe en stormakt som Tyskland ikke maktet. Det er i seg selv et argument for at det er bom å ty til den type karakteristikker som Hegnar valgte om norske fotballkvinner.

Selv uten Norge er det all grunn til å glede seg over fotballen vi skal få se når VM virkelig drar seg til, og dramaet mellom Sverige og USA ble et godt eksempel på hvor nervepirrende mesterskapet er.

Selvsagt vil fysiske forskjeller gjøre at det er ulikheter på herre- og damesiden, men nå er det på tide at kvinnene får slippe meningsløse sammenligninger i fotballen, noe vi sjelden ser i andre grener.

Vi skulle veldig gjerne sett et sterkere Norge i dette mesterskapet, og det er all grunn til å debattere og kritisere hvorfor resultatene ikke ble bedre. Men det bør gjøres i en helt annen form enn den Trygve Hegnar valgte.