– Vi er enige nå, alle som jobber i prosjektet, at vi skal se på det. Det er et arbeid som starter umiddelbart, sier prosjektleder Knut Kristvang til VG.
Etter ti serierunder samlet VAR-teamet seg for et evalueringsmøte. Der var de enige om at VAR i norsk fotball fungerer, men at prosjektet fremdeles trenger å utvikles videre.
Nå vil Kristvang og resten av prosjektgruppen undersøke mulighetene for å øke antall kameraer i grunnproduksjonen, og om VAR kan fange opp mer knyttet til dømming rundt mållinjen.
Særlig kampen mellom Tromsø og Molde i første serierunde vakte mye oppmerksomhet da Molde hevdet etter kampen at de ble frarøvet et mål. Tromsø vant 1–0.
– Det var veldig diskutert, men dommerne hadde aldri holdepunkt i kameravinklene i VAR, som kunne si om ballen var inne, sier Kristvang.
Selve situasjonen har Kristvang friskt i minnet når han nå forteller at VAR-teamet ønsker flere kameraer ved mål.
– Man kan ha dedikerte kameraer som filmer mållinjen, men det har også sin svakhet, for det vil være hindringer som gjør at beslutningen ikke alltid er 100 prosent, sier Kristvang, og sikter til stolper som sperrer for sikten, spillere i feltet og på linjen, og om ballen er nede på streken eller oppe i lufta.
Han fortsetter:
– Men du kan være nærmere et bedre grunnlag for vurdering hos dommerne. Det vi skal jobbe med, og undersøke videre nå, er om det er en mer mulig farbar vei for at dommerne gjennom VAR kan være mer bestemte på om ballen er inne.
Målet er å gi dommerne bedre grunnlag for vurderinger som dreier seg om ball og mållinje.
– Vi hadde en formening da vi startet arbeidet med VAR, at det også skulle bidra i større grad til å bedømme om ballen er inne eller ikke, sier Kristvang.
Aller helst kunne prosjektlederen tenkt seg «goal line»-teknologi, som man er vant med fra mesterskap, men det er for dyrt for norsk fotball, sier han.
Det er også for dyrt for for eksempel La Liga.
– «Goal line»-teknologien er den aller sikreste, men det er en veldig dyr operasjon og ikke realistisk på kortere sikt slik vi vurderer det nå, sier Kristvang.
– Men det kan være at dette utvikler seg, og at det kommer versjoner og varianter av dette fremover som vi kan benytte.
– Hvor mye koster det?
– Det er trolig nok snakk om titalls millioner, litt avhengig av hvor lang periode vi snakker om og hvilken versjon man velger, sier han.
Prosjektlederen legger til at man både må ha lisens, flere kameraer, mer teknikk og eventuelle tilpasninger på arenaene for å innføre en slik teknologi.
Det er uklart når en eventuelt kan ha teknologi for mållinjene klart.
– Det vil vi se på herfra og utover. Jeg kan ikke love at det kommer denne høsten, eller til neste år allerede, men det skal vi jobbe med, sier han.