Den rutinerte hopperen med både OL- og VM-gull kom med et aldri så lite hjertesukk etter en VG-sak nylig, der den svenske skiløperen Calle Halfvarsson freste mot lønnen han mottar fra det svenske skiforbundet.

Forfang tok først til Twitter og fortalte blant annet at han har null kroner i inntekt fra forbundet.

Da VG spør hvordan det er for utøverne å forhandle med toppene i norsk hoppsport om lønn, svarer han at det har vært tema i mange år.

– Og akkurat nå er jeg fullstendig klar over hva realiteten er i hopp. Det er vanskelig for Clas (Brede Bråthen, hoppsjef) i et allerede trykket budsjett å sette av en post som går direkte til utøverne.

– Men jeg håper vi fra nå av kan prioritere en slik post til utøverne, i hvert fall fremover i tid. At når man lander sponsoravtaler så har man det i bakhodet, at man sikrer et grunnbeløp til utøverne.

– Hvordan er det å leve på null kroner i lønn og kun premiepenger gjennom et år som toppidrettsutøver?

– Det sier seg selv at det kan bli voldsomt, hardt og brutalt for oss utøvere. Så skal det sies at jeg har vært i en heldig posisjon, sier Forfang.

Han viser til at han har deltatt i verdenscupen i åtte sesonger og har i det minste klart å forsørge seg med de premiepengene han får inn.

– Men for de unge, som ikke har stabilisert seg og kan hoppe inn en årslønn på premiepengene, de sliter mer. Så bør man også ta høyde for at en ung skihopper ofrer arbeidserfaring, utdanning og andre ting. Man bør lønne en skihopper ut i fra den risikoen man tar med fremtidsplanene sine.

Ulike modeller

De ulike grenene i Norges Skiforbund har ulik praksis for hvilke inntektsben utøverne deres har.

I kombinert og langrenn får landslagsutøvere et utøverstipend.

I tillegg har både langrenn og kombinert sørget for at utøverne har én reklameplass på bekledningen som de selv kan selge.

For enkelte av utøverne kan det utgjøre mye penger.

Oppå der kommer premie- og bonusutbetalinger – i likhet med hopp – fra internasjonale renn.

KLAR TALE: Fra hopprofil Johann André Forfang, her avbildet tidligere denne sesongen. Foto: Geir Olsen / NTB

Hopp er i en annerledes situasjon. Der får utøverne hverken stipend eller en åpning for å selge sin egen reklameplass.

– Hva tenker du da om at andre grener får det (selge egen reklameplass), men dere ikke?

– Ser man på det med en gang, så ser det absurd ut. Så kjenner jeg Clas og mange i hoppkomiteen. Jeg vet årsakene. Det er en modell som har fungert så lenge hopperne ikke sier ifra og prøver å jobbe for sine egne vilkår. Så lenge vi tier, så fungerer modellen, sier Forfang.

– Den ruller og går. Men vi må være ærlige og si at vi tidvis føler oss litt utnyttet. Jeg synes ikke det er urimelig å be om en liten sikkerhet eller en friplass på tøyet eller på utstyret for å finansiere seg selv.

– Føler du at du har med deg flere landslagshoppere i den meningen?

– Jeg skal være forsiktig med å uttale meg på vegne av andre, men inntrykket mitt er at vi står samlet.

Stine Korsen er leder av hoppkomiteen, som er styret i norsk hoppsport. Da VG viderebringer Forfangs tanker, blant annet om at utøverne tidvis føler seg utnyttet, svarer hun slik:

– Jeg opplever ikke at Johanns utspill er en kritikk av økonomiske prioriteringer internt i NSF Hopp. Vi er trygge på at den strukturen vi har i laget i dag legger meget godt til rette for at Johann og resten av laget kan kapitalisere på sitt talent. Det har heldigvis både han og andre gjort til det beste for seg selv og for hoppsporten i en årrekke.

HOPPLEDER: Stine Korsen, her avbildet under verdenscupkonkurransene på Lillehammer tidligere i år. Foto: Geir Olsen / NTB

Korsen fortsetter:

– En relevant diskusjon vil være hvorvidt det bør sees på endringer i fordelingene i Skiforbundet for alle utøvere. Det er tross alt utøverne som driver toppidretten som i realiteten sørger for hoveddelen av inntektene til forbundet. Det bør være et mål hele tiden å ha et riktig kalibrert økonomisk grunnlag for utøverne fra forbundets side.

Hvordan inntektssiden ser ut for hopp i fremtiden er vanskelig å spå. Bare denne sesongen har hoppdelen av Skiforbundet slitt med å få inn nok sponsorer.

Forfang tror den mye omtalte hoppkonflikten, en strid mellom hoppsjef Clas Brede Bråthen på den ene siden og tidligere generalsekretær og ski-president, er en av grunnene til det. Det er halvannet år siden den egentlig ble løst.

– Det er ingen som legger skjul på at det har vært ekstra vanskelig for dem som har ansvaret for markedsbiten i hopp. Det er en perfekt storm, både den økonomiske situasjonen i verden og det at vi stod midt i en konflikt der det nok er vanskelig å be selskaper kaste seg på oss.

– Det er vanskelig for store bedrifter å hive seg med når de blir assosiert med krangling og uoverenstemmelser, hevder Forfang.