Hva er galt med Vålerenga?

– Det er utvilsomt det laveste punktet vi har vært på i løpet av min tid i klubben.

Ordene tilhører Vålerenga-spiller Christian Borchgrevink.

Siden han meldte overgang fra Lille Tøyen som niåring, har 24-åringen opplevd opp- og nedturer.

To tredjeplasser og en annenplass er Vålerengas beste plasseringer siden Kjetil Rekdal ledet laget til seriegull i 2005.

Grafikk: Sofascore.com

Nå ligger Vålerenga på direkte nedrykk når tre kamper gjenstår i Eliteserien.

Søndag klokken 17 venter skjebnekamp mot Stabæk. Et tap vil være det største bunnpunktet på 23 år.

• Kampen sendes på TV 2 Sport 1 og kan følges i VG Live.

I en kommentar fra april slo Aftenpostens Erlend Nesje fast at «Vålerenga har stått bom fast i 18 år».

Hva har egentlig gått galt i Vålerenga?

– Jeg synes folk har vært inne på det nå de siste årene. Vi har blitt en litt sånn prosjektklubb. Vi har treårsvarianter som jeg synes har startet veldig positivt, men så har man kanskje fått presset på seg. De siste årene har vi kanskje vært litt usikre på hva DNA-et vårt er. Skal vi vinne titler eller utvikle unge spillere? spør Borchgrevink.

Etter 14 år i klubben har han hørt de fleste årsaker, forklaringer og unnskyldninger for Vålerengas manglende suksess.

– Av de dårlige? Der tror jeg vi har veldig mye å plukke av, ler Borchgrevink, som signerte proffkontrakt i 2017.

VG har forsøkt å gå i dybden og kartlegge alle forklaringer som har blitt brukt om Vålerenga siden seriegullet i 2005.

Og listen er ikke kort:

• Mange sterke meninger utenfra

• Mangel på retning

• Mangel på identitet og lokal forankring

• For få profiler/ledere

• Mangel på sportslig kompetanse i styret

• For trenerstyrt

• Tor Olav Trøim

• Ullevaal stadion

• Storbyutfordringer

• Utålmodighet

• Dårlig kultur

Trolig er det også flere grunner som kan legges til listen.

Dårlig kultur

Det siste punktet på listen ble løftet opp som hovedårsaken da VG møtte VIF-sportssjef Joacim Jonsson i Fredrikstad etter 2–3-tapet for Sarpsborg 08.

– Det er ganske enkelt å svare på: Det er kulturen. Den må gjøres noe med, sa Jonsson i intervjuet.

Han utdypet:

– Det startet jo allerede i januar med Layouni-saken. Det ble håpløst og klønete håndtert. Vi har vel skapt halvparten av overskriftene selv. Hele veien har det vært turbulent og bråkete. Det må vi vekk fra. Vi må ha en større rolleaksept. Hvilke områder er det man selv styrer og så forholde seg til. Ikke blande seg inn til høyre og venstre.

La oss hoppe til det øverste punktet og jobbe oss gjennom listen.

Sterke meninger

At det er sterke meninger om Vålerenga har gjentatte ganger blitt trukket frem som et forstyrrende element.

– Vålerenga er et vepsebol. Det er veldig mange som har meninger om Vålerenga, det kommer fra alle kanter, sa daværende Aalesund-trener Kjetil Rekdal etter 0–0 mot gamleklubben i 2012, ifølge Aftenposten.

Et enkel Google-søk gir en rekke eksempler på at klimaet rundt Vålerenga er med på å påvirke.

– Vålerenga er en stor klubb i norsk sammenheng, og det er nok enklere å lykkes andre steder, sa Vålerenga-stopper Jonatan Tollås Nation i podkasten Spillerrådet i 2019.

Tidligere denne sesongen haglet det med kritikk mot Erik Espeseth. Det blåste skikkelig opp etter at markedssjef Mehran Amundsen-Ansari ga seg i juli.

I september ble det klart at Espeseth ville gi seg etter sesongen.

– Som daglig leder må du alltid være beredt på å bli møtt med kritikk. Vålerenga er en klubb som mange er engasjert i. Det er veldig bra. Men jeg synes formen på noe av kritikken har gått over streken, uttalte Espeseth til VG i starten av august.

1 / 9

Mangel på retning

Christian Borchgrevink sier i intervjuet med VG at Vålerenga «kanskje har vært litt usikre på DNA-et sitt».

– Vålerenga er et fluepapir på veldig mange. Min erfaring er at du aldri får hele klubben til å dra i samme retning. Det er kanskje den letteste måten å si det på, det er alltid noen som vil en annen vei, sa Kjetil Rekdal til Nettavisen i mai.

I en VG-artikkel fra juli ble Vålerenga beskrevet som «identitetsløse» av de gamle Vålerenga-heltene Kjetil Wæhler og Vidar Davidsen.

– Det er ingen rød tråd, og jeg tror at Vålerenga må prøve å finne litt tilbake til seg selv, sa Wæhler tre dager før Geir Bakke ble presentert som ny Vålerenga-trener.

Også KFUMs suksesstrener Johannes «Johs» Moesgaard, som måtte forlate Vålerenga i 2020 etter 14 år i klubben, er innom temaet når han snakker om «VIF-gåten».

– Jeg tror fortsatt at man kan skape gode stunder i VIF, men som alle skjønner er det noe som har vært galt der i mange, mange år. Det går på ting som å trekke i samme retning, samhold, arbeidskontinuitet. Jeg føler at man står igjen med de samme spørsmålene hver gang, sier Moesgaard til VG.

Mislykket satsing på lokale spillere

I 2019 hadde VG flere artikler hvor fotballspillere fra Oslo kritiserte Vålerenga for at de ikke hadde klart å ta bedre vare på de lokale talentene.

– Vålerenga har vært i besittelse av flere kvalitetsspillere, men har sendt dem bort, sa Holmlia-gutten Ohi Omoijuanfo, som på det tidspunktet spilte i Molde.

En rekke profiler slo fast at mange Oslo-gutter lyktes bedre andre steder. En VG-oversikt viste at det fantes 35 spillere fra Oslo i Eliteserien. Kun syv av dem spilte i Vålerenga.

– Det tror jeg også vi har blitt bedre på. Der har du en motsetning jeg ser ofte: Noen sier at det er ett problem, mens andre sier vi ikke henter etablerte, eldre spillere. Det er litt selvmotsigende av og til, sier Borchgrevink.

For få profiler og ledere

Senest denne uken publiserte Nettavisen et intervju med den tidligere Vålerenga-helten Erik «Panzer» Hagen.

Han gikk hardt ut mot det han kalte «sutring» blant Vålerenga-spillerne etter at Rosenborg-spiller Jayden Nelson feiret foran Klanen.

– «Hold kjeft», gjør noe med det under kampen. Det er pinlig å sitte å lese det. Gjør det i kampen, ikke sutre om det i media. Det er flaut, sa «Panzer» og etterlyste flere ledere.

Det har han også gjort tidligere. I et intervju med TV 2 i juni kalte han Vålerenga-troppen for «verdens kjedeligste spillerstall».

– Personlig har jeg etterlyst profiler i Vålerenga. Vi har Stefan (Strandberg) som går foran og prater litt. Når tabellen er så ræva, er det i hvert fall viktig å ha noen profiler som står frem. Det er det per nå dårlig med, sa 47-åringen.

I 2019 kom Kjetil Rekdal med en tirade mot Oslo-klubben på direktesendt TV.

– Det er ingen sjel igjen der. Det er ingen Vålerenga-folk der som kan trekke interesse og få profiler fram. Det er en klubb det skal koke rundt. Nå er klubben innelåst. Nå er det en gjeng fra Drammen som sitter der som har kneblet det meste og alt, og de har mislykkes totalt. Det må skje noe, sa Rekdal.

Manglende sportslig kompetanse i styret

Tidligere nevnte Vidar Davidsen var blant dem som pekte på Vålerenga-styret under VG-intervjuet i juli.

– Jeg setter spørsmålstegn ved om de som styrer klubben har nok sportslig kompetanse, særlig når dette skjer år etter år. Jeg mener det er på tide å se på de som er valgt i styret og stille spørsmål ved om de innehar god nok, og ikke minst riktig, kompetanse, sier Davidsen.

I mars tidligere i år ble styreleder Tuva Ørbeck Sørheim gjenvalgt for to år etter å ha stilt som eneste kandidat til vervet.

Valgkomiteen i Vålerenga Fotball Elite ville ha tidligere Vålerenga-spiller Jørgen Jalland som ny leder, men hadde i henhold til vedtektene for kort fartstid i klubben og kunne ikke velges som ny styreleder før april.

I 2013 rykket tidligere sportslig leder i Vålerenga Lars Bohinen ut og mente at klubben ville slite med å bli en toppklubb med daværende administrasjon og styre.

– Enhver klubb som ønsker å oppnå suksess er nødt til å ha kompetanse og tydelighet, og klart lederskap i alle ledd. Jeg opplever det kanskje sånn som mange andre – at det kanskje ikke har vært det på en stund, sa Bohinen til TV 2.

For trenerstyrt

Siden Kjetil Rekdal i august 2006 trakk seg som hovedtrener etter en periode med sviktende resultater, har «prosjektklubben» Vålerenga hatt åtte ulike hovedtrenere.

– Vålerenga har vært litt «trenerstyrt» tidligere, om vi skal ta noe selvkritikk. Da er det forståelig om det blir retningsforandringer. Trenerne er ulike, og da kan det bli kortsiktige grep, sa sportssjef Joacim Jonsson til VG i juli.

Det første store «prosjektet» var Martin Andresen. Som «spillende manager» ble han i desember 2007 «gitt all makt», ifølge sportskommentatorer.

Med milliardærinvestoren John Fredriksen og hans høyre hånd Tor Olav Trøim i ryggen åpnet Vålerenga lommeboken. De skulle bruke 100 millioner på å bli «best i Norge innen 2010» og «ledende i Norden» og «unike i Europa innen 2013».

Men i 2012 var det over for «prosjekt Martin Andresen».

Deretter fikk Kjetil Rekdal oppgaven med å få Vålerenga til å bli et topplag igjen. En renovering av stallen, ny måte å spille på og en voldsom økonomisk opprydning sto på agendaen.

I 2016 var det igjen store forventninger da suksesstreneren Ronny Deila ble hentet til klubben på en fireårskontrakt, men etter tre år var det slutt på «prosjekt Ronny Deila».

Dag-Eilev Fagermo tok over. I 2020 ledet Vålerenga til sin første medalje på ti år, men klarte ikke å følge opp eller toppe bragden. I sesong nummer fire var det over.

– Vålerenga kan godt bytte trener, men den nye treneren vil møte akkurat de samme utfordringene. For hvorfor får ikke Vålerenga det til? Jeg skal ikke si at jeg sitter på alle svarene, men at mangelen på kontinuitet og forutsigbarhet er en del av svaret, det er jeg helt sikker på, sa Fagermo til TV 2 kort tid før han fikk sparken.

Tor Olav Trøim

Vålerenga-investor Tor Olav Trøim har vært et tema denne sesongen. Det ble bråk da Vålerengas rike onkel kalte klubbens egne supportere «uverdige» etter sparkingen av Dag-Eilev Fagermo.

Mye av kritikken mot Trøim har handlet om at supporterne mener at han blander seg for mye inn i det sportslige.

– Han er eier av et selskap som igjen eier Vålerengas aksjeselskap, som eier klubbens kommersielle rettigheter – ikke de sportslige. Så i utgangspunktet skal han ikke blande seg opp i sport, sa talsperson i Klanen, Christian Arentz, til VG i juni.

Etter et lekket møte i juli 2022 beklaget næringslivslederen at han hadde kommentert trener Dag-Eilev Fagermos stilling. Jusekspert Gunnar-Martin Kjenner mente Norges Fotballforbund burde se på saken.

– Hvis dette ikke stoppes nå, vil aksjeselskapene overta bestemmende myndighet i idrettslagene. Det er all mulig grunn til at idretten må ta denne utviklingen alvorlig, sa Kjenner.

Trøim har nemlig ingen formell rolle i Vålerenga Fotball Elite. Likevel eier han i praksis alt gjennom dualmodellen.

Investoren eier nemlig hundre prosent av selskapet Magni Sports AS, som igjen eier ett hundre prosent av Vålerenga Fotball AS, der han er styremedlem.

I en kommentar etter bråket rundt dualmodellen skrev Nettavisen-kommentator MortenP en kommentar med den selvforklarende tittelen «Det er modellen som er problemet, ikke Trøim».

Dårlig butikk

Klubben har flere ganger blitt reddet av hovedaksjonæren. I 2014 ønsket han igjen å bidra da Vålerenga trengte 15 millioner for å overleve som toppklubb.

Han sa seg villig til å betale det dobbelte av det en kronerulling blant supporterne skaffer av midler, men lot seg ikke imponere av giverviljen.

– Hvis det bare er en fyr som sitter i London, som er uønsket av Klanen og som ønsker å bidra, har dette kanskje ikke livets rett, skrev han til Aftenposten.

Det uavhengige fotballforumet Vålerenga På Nett konkluderte da med at Trøim «var blitt lei av å være klubbens hvilepute».

Flere eksperter har også vært kritiske til hvorvidt Vålerenga har gjort seg for avhengige av Tor Olav Trøim.

Driftsmarginen for 2022 var på minus 55 prosent. Det var verst i Eliteserien, ifølge Nettavisen.

– Det blir en ukultur når det brukes langt flere penger enn de man tjener – og i tillegg uten at det blir resultater, mente Dag-Eilev Fagermo i 2020.

Forrige helg fastslo styreleder i Vålerenga Fotball AS, Kjetil Siem, at klubben fortsatt er helt avhengig av Trøim-penger.

Ullevaal stadion

I 2007 skrev leder av hovedstyret i Vålerenga Fotball et brev til ledere av politiske partier i Oslo.

Vålerenga følte seg «forvist» til Ullevaal stadion. De mente at «Valle ligger som et åpent og øde sår i noe som er i ferd med å utvikle seg en ny urban bydel i Oslo».

Å bygge stadion på Valle ble omtalt som en «vinn-vinn»-situasjon, i brevet som er gjengitt av Nettavisen.

«Foruten den sportslige gevinsten dette vil ha for Vålerenga Fotball, vil et stadion med den foreslåtte beliggenhet innebære åpenbare fordeler for Oslos befolkning», mente klubben.

Byggeplanene ble vedtatt i Oslo bystyre i september 2014 og godkjent i 2015. Byggingen startet i august 2015, og i september 2017 sto Intility Arena klart på Valle Hovin.

Storbytrøbbel i Oslo

En tilbakevendende diskusjon er at Vålerenga har slitt med å fenge hele Oslo. I 2017 skrev Aftenposten en artikkel med tittelen «dette bildet viser kontrasten mellom Norges storbyer».

Bildene viste at mens det var solgt 17 000 billetter i Bergen til kampen mellom Brann og Sandefjord, var det bare «nesten 20 000 tomme seter» på Ullevaal stadion i kampen mellom Vålerenga og Kristiansund.

Denne sesongen har Vålerenga i snitt hatt 10 111 tilskuere på kampene, ifølge Norsk internasjonal fotballstatistikk. Konkurrentene fra Bergen, Trondheim og Stavanger har alle høyere tilskuertall, viser oversikt.

Flere spillere VG har snakket med har også pekt på det at kan være flere utenomsportslige fristelser i storbyen Oslo enn i mindre byer som Molde eller Bodø.

– Når du har mer å gjøre, så gjør du kanskje mer andre ting. Det har nok kanskje noe å si for hvor mange tid man bruker på andre ting, sier Petter Strand til VG.

Han har tidligere spilt fotball i Sogndal, Molde og Bergen.

– Jeg spilte i Molde som 19/20-åring. Da hadde jeg litt mer tid til å gjøre andre ting. Hvis jeg hadde bodd i en annen by, så kan det hende jeg hadde gjort andre ting, sier Strand, som nå er tobarnsfar og ifølge ham selv «ikke har tid til noe annet uansett».

Kortsiktighet og utålmodighet

«Utålmodighet» er et stikkord som går igjen når Vålerengas manglende suksess skal forklares.

– Vålerenga har vært preget av kortsiktighet. Og det er ingen suksessfaktor, sa Dag-Eilev Fagermo til VG i 2020.

– Vi må ikke la oss prege, for da kommer vi ikke ut av denne rytmen, eller ukulturen som har vært der. Spørsmålet må stilles: Hvor lenge klarer klubben å «stå i det» hvis eller når motgangen kommer. Det blir helt avgjørende nå, mener Fagermo.

Vålerenga-sportssjef Joacim Jonsson mener at det henger sammen med en del andre faktorer.

– Trenerne ser hele tiden kortsiktig og det forstår jeg. Da blir den ukulturen innad og det forstår jeg. Jeg ønsker at trenerne skal skrape på døren mi og si «jeg ønsker det og det», men så må jeg sammen med klubben ta beslutningene. Det kan være med å forandre på det her, sa Jonsson til VG søndag.

Jonsson sier at de nå ønsker å tenke mer langsiktig, men at klubbens kritiske resultater gjør alt har blitt snudd på hodet.

For akkurat nå er det kun søndagens kamp mot nedrykksrivalen mot Stabæk som gjelder.

– Det er ingenting vi skal prate ned. Alle kan lese tabellen. Vi må spille gnistrende fotball og ta tre poeng, sa Jonsson under VGs direktesendte lunsjsending fra torsdagens trening på Intility Arena.