Tidligere landslagssjef Vidar Løfshus er samtidig åpen om at det har vært flere tilfeller av spiseforstyrrelser på både kvinne- og herrelandslaget.
For Northug var det tanken om at han ville gå raskere i sporet med en lettere kropp som gjorde at han i perioder gikk raskt ned i vekt.
37-åringen er samtidig tydelig på at han stort sett spiste «masse, masse, masse» karbohydrater. For Northug hadde det ikke hjulpet å være tynnest mulig over tid – for uten nok næring ville prestasjonene blitt dårligere.
– Vi snakket veldig åpent på herresiden om hvordan vi gikk ned i vekt inn mot mesterskap. Vi hadde forskjellige metoder. Så var det veldig individuelt. Noen var veldig «deffa» hele året, andre gikk opp i vekt på sommeren, sier Northug til VG.
Langrennsikonet tok 15 VM- og OL-gull i løpet av karrieren.
– Jeg var en som «deffa» veldig fort. Jeg kunne ikke «deffe» for lenge, for da mistet jeg «punch» og hurtighet. Jeg måtte spise masse, masse, masse karbohydrater. Så kunne jeg gå ned to til 2,5 kilo på to til tre uker og samtidig beholde «punch» gjennom mesterskapet. Men så måtte jeg opp igjen (i vekt). Hvis ikke ble jeg slapp og «dau», forteller 37-åringen, som i dag satser på langløp.
Northug mener åpenhet om tanker rundt vekt, mat og trening er essensielt for å unngå helseproblemer.
– Jeg snakket om det med trenerne mine. Det er veldig store forskjeller på hvordan en utøver responderer på ernæring. Jeg tror åpenhet er nøkkelen her, men det er et fryktelig vanskelig tema for noen å ha åpenhet om. Det er bra at det blir belyst og at det nå faktisk er en helseattest på plass.
VG-artikkel fra 2021: – Så folk gjemme bort mat
Vidar Løfshus var landslagssjef fra 2011 til 2019. Han forteller at han kjenner til flere utøvere som har hatt spiseforstyrrelser.
– Det var marerittet i hele min karriere som landslagssjef, at fokuset på vekt skulle føre til spiseforstyrrelser. Det har også vært vanskelig å prate om for mange. Spiseforstyrrelser har gjerne vært forbundet med skam, sier Løfshus til VG.
Den tidligere landslagssjefen mener innføringen av helseattesten i 2015 var ekstremt viktig.
– Det var et syvmilssteg, et taktskifte for utholdensidrett. Sånn sett føler jeg norsk idrett har kommet langt i forhold til andre. Jeg mener helseattest burde vært en internasjonal standard i alle forbund og idretter hvor vekt har en betydning.
– Hvor mye tid brukte dere på vektproblematikk blant norske utøvere?
– På damelaget var det alltid noe vi jobbet med. Vi innså at vi måtte ta det på alvor. Vi pratet om ernæring og kosthold for å forsøke å unngå å havne i klemmen med spiseforstyrrelser. Det lå i lagbyggingen da Egil (Kristiansen) og Roar (Hjelmeset) var trenere.
Før helgens nasjonale sesongåpning på Beitostølen ble det kjent at Østberg ikke har fått godkjent helseattest. Fire år etter hun fikk startnekt for første gang på grunn av ernæringsproblemer, har det skjedd igjen.
– Hvor har det sviktet? Jeg er spent på det. Har hun ikke fått den oppfølgingen hun trenger? Jeg håpet at det var kontroll på det nå. Det er trist, sier Northug.
– Jeg har lagt ned en enorm jobb, med godt støtteapparat rundt meg, men per dags dato er dessverre ikke alle parametere gode nok for å få godkjent helseattest. Balansen mellom trening og ernæring har ikke vært god nok, har Østberg fortalt i en pressemelding.
Hun har tatt 10 OL- og VM-medaljer i løpet av karrieren, inkludert fire gull.
Vibeke Skofterud fortalte åpent om spiseforstyrrelser som aktiv langrennsløper, første gang i 2008. Therese Johaug har delt at hun fikk klar beskjed av tidligere landslagstrener Egil Kristiansen om at hun var blitt for tynn i 2010. Umiddelbart ble det iverksatt tiltak med relevant fagpersonell, inkludert en psykolog.
I Sverige har Frida Karlsson fått startnekt, mens tidligere lagvenninne Charlotte Kalla nylig åpnet seg om å ha skammet seg over å ha kjempet mot kilo i karrieren.
Ove Feragen er medisinsk ansvarlig for langrenn i Norges Skiforbund, og sier følgende om situasjonen til Østberg:
– Vi har tett kontakt med Olympiatoppen, ernæringsfysiolog som er inne rundt Ingvild og annet personell, men det er aldri en garanti for at alt går helt bra, sier Feragen til VG.
– For Ingvild har det vært greit å prate om utfordringene. Hun har vært relativt åpen om det, særlig i fjor. Med bakgrunn i det som ble gjort i fjor, har vi videreført teamet som jobbet med Ingvild. Så hun har hatt de samme folkene rundt seg i år.
– Hva er det viktigste man kan gjøre hvis man er bekymret for at en person har en spiseforstyrrelse?
– Enten det er helsepersonell, foreldre eller trenere, er det viktigste de kan gjøre å snakke om det. De må tørre å prate om det med den det gjelder, stille spørsmål om hvordan man har det og om det er ting som er vanskelig med tanke på mat. Man må tørre å være direkte og bistå dem med å få hjelp hvis man er bekymret.
Feragen understreker at det finnes hjelp og at det er en vei ut av ernæringsproblemer.