Sport som propaganda er ikke noe nytt, og regimet i nord pøser inn penger i treningsfasiliteter og infrastruktur.
Nordkoreanske utøvere får stadig mer oppmerksomhet i landet og det er opprettet en statlig sportskanal på TV.
Det var lenge usikkert om Nord-Korea ville delta under årets vinterleker i Pyeongchang, bare noen mil over grensen til Sør-Korea.
Kun to utøvere kvalifiserte seg, men det ble sendt 22 utøvere til fienden i sør.
Sendte heiagjeng
Ifølge nyhetsbyrået AP ser regimeledelsen i Nord-Korea for seg at landets status kan heves betraktelig om man klarer å kopiere DDRs suksess i OL-sammenheng.
Det tidligere Øst-Tyskland herjet voldsomt i internasjonal idrett fra slutten 1970-tallet og gjennom 80-tallet til regimet falt når et nytt tiår sto for døren.
DDR ble bare slått av stormakten Sovjetunionen i tre sommer-OL og toppet medaljestatistikken under vinter-OL i Sarajevo i 1984. Hele fire ganger var østtyskerne nest best i vinterlekene. Det til tross for at landet ikke hadde mer enn 16 millioner innbyggere.
Slik så det ut da Nord-Koreas syngende og dansende fans dukket opp i OL
Om to uker skal de i militæret for å vokte grensen. Det første de lærer om er hvordan Nord-Korea angriper.
I Nord-Korea bor det 25 millioner mennesker, og det får ledelsen til å tro at man kan finne talenter som kan slå seg inn på den internasjonale scenen.
Med bare 22 utøvere til start i Sør-Korea, fant nordkoreanerne alternative måter å vise seg fram på. Over 140 musikere er sendt sørover sammen med et taekwondoteam, en mye omtalt heiagjeng med 229 kvinner og 21 journalister, selv om dekningen i nord har vært svært liten.
Og ikke minst ble Kim Yo-jong sendt som offisiell representant. Hun er søsteren til Nord-Koreas leder Kim Jong-un.
Helt sist
De nordkoreanske OL-håpene har ikke imponert. Best hittil er kunstløperne Ryom Tae-Ok og Kim Ju-kik, som gikk inn til 13.-plass av 16. De var de to eneste nordkoreanerne som opprinnelige var kvalifisert for vinter-OL i Pyeongchang. Kunstløpparet var langt unna medalje og hadde bare tre par bak seg, men står i sterk kontrast til de øvrige nordkoreanske resultatene så langt:
Skøyteløperen Choe Un-song falt på trening og endte sist i sitt heat på 1500 meter kortbane.
Alpinisten Kim Ryon-hyang ble nummer 54 av 54 deltakere i kvinnenes OL-slalåm. I storslalåm ble hun sist av 67 løpere i mål.
Langrennsløperen Ri Yong-gum endte som nummer 89 av 90 startende på kvinnenes 10 kilometer.
I herrenes 15 kilometer fulgte Han Chun Gyong og Pak Il-chol opp med 101.- og 107.-plass blant 116 startende.
Choe Myong-gwang og Kang Song-il deltok i herrenes storslalåm søndag. De kjørte inn til 74.- og 75.-plass av, ja nettopp, 75 alpinister.
Skøyteløperen Jong Kwang-bom har riktignok en mulighet på 500 meter kortbane tirsdag.
Landene på Korea-halvøya stilte med felles koreansk lag i ishockey for kvinner, men de første kampene ga bare én scoring og hele 22 baklengsmål.
Men allerede i Beijing om fire år kan nordkoreanske utøvere være med i toppen. Nord-Korea-eksperten Daniel Pinkston tror det blir vanskelig å kopiere DDRs formidable suksess.
– Dette er en av flere satsinger for å modernisere Nord-Korea og skape «nasjonal stolthet» både i hjemlandet og internasjonalt. DDR er gullstandarden, men det var en helt annen tid, og alt kan ikke gjenskapes, sier Pinkston.
Doping
DDR hadde et statlig dopingprogram, som i ettertid har vist seg å være en av hovedårsakene til Øst-Tyskland mange bragder på idrettsarenaen. AP tror ikke Nord-Korea våger å jukse i samme skala, men utelukker ikke at landet er så sulteforet på suksess at det kan bli tatt noen snarveier.
For det er nok av dopingsaker å ta av:
Gullvinner i London-OL og verdensrekordholder i vektløfting, Kim Un-guk, testet positivt etter VM i 2015.
I Beijing-OL i 2008 ble skytteren Kim Jong-su fratatt medaljer etter bruk av betaklokker.
Hele Nord-Koreas fotballandslag ble utestengt fra kvinne-VM i 2015 etter at fem av spillerne ble dopingtatt under fotball-VM fire år tidligere.
(©NTB)