- Han var en positiv person på alle mulige måter

Torsdag 15. mai døde Alf Ole Storelvmo etter kort tids sykeleie. Det han blir husket for er blant annet sitt gode humør.

VUNNET FØR: Alf Storelvmo var eneste startende i konkurranseklassen H 60 år og eldre. Storelvmo har vunnet Vakkerhumprennet på 70-tallet.  Foto: Halvard Pettersen

sport

SØRREISA: Alf Ole Storelvmo fra Sørreisa var en av de største skiløperne fra Nord-Norge på 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet.

Rundt årsskiftet ble Storelvmo rammet av ondartet kreft. Torsdag i forrige uke sovnet han stille inn etter kort tids sykeleie.

Storelvmo tok blant annet flere stafettgull i NM på ski og tok også gullet på 15 kilometer i NM i 1962.

Storelvmo representerte Sørreisa skilag, BUL og Mo skilag i løpet av sin aktive karriere.

Mangeårige venn og tidligere idrettspresident William Engseth husker Storelvmo som en person som var full av  liv og alltid hadde et godt humør med seg.

Engseth var i 17 år bestyrer på Bardufosstun. Der var ofte Storelvmo gjest og på besøk.

– Da han var på besøk her var det alltid fullt av liv og med sitt gode humør var han en god inspirasjonskilde. I tillegg var han alltid optimistisk, sier Engseth.

På tiden da Storelvmo var i toppen av norsk langrennssport, var det ikke enkle hverdager.

– Alf var en av våre fremste i en tid hvor det krevdes mye å være skiløper. Det var ikke gull og grønne skoger med sponsorer. Det krevde hardt arbeid ved siden av å satse, sier Engseth.

– Enestående kar

Arild Brygghaug fra Brygghaug på Senja, trente mye sammen med Storelvmo og tok blant annet sølv i NM-stafetten på ski i 1965, sammen med Storelvmo og Ingmund Holtås. På den tiden gikk de for Mo skilag.

– Alf var den som førte an og blant dem som virkelig hadde taket på både stafetten og de andre løpene der nede, sier Brygghaug.

De var sammen flere år i Mo skilag og ble etter hvert godt kjent med hverandre.

– Jeg kjente han nesten ut og inn. Jeg hadde mange fine treningsturer sammen med han, og jeg husker spesielt de tøffe langturene i Mofjellet på 60-tallet. Han var en kjempegod treningskamerat og en enestående kar å være sammen med.

Tøff hverdag

Et år jobbet og trente de sammen i Savalen i Østerdalen, samt at de også en periode hadde tilholdssted i Lommedalen utenfor Oslo.

– Vi måtte jobbe til dagens opphold på den tiden. Det var full fart i skogen til 12-13-tiden, før det var trening resten av dagen. Det var en artig, men krevende tid, mimrer Brygghaug.

Også Brygghaug husker Storelvmo som en person med godt humør.

– Han hadde alltid godt humør. Han var full av liv og så aldri mørkt på situasjonen. Han fikk guttene med seg, enten det var hard jobbing i skogen eller en hard treningsøkt.

– Han var den største inspirasjonskilden og fikk oss med på alle treningsøktene. Han fikk fart på oss og var den som gjorde at man ble så bra som man ble. Han var en positiv person på alle mulige måter.

(Folkebladet.no)