Hittil i år er 61 asylmottak i hele Norge lagt ned eller varslet lagt ned, 32 av disse ordinære mottak og 29 mottak for enslige mindreårige. Heimly mottakssenter er ett av mottakene som legges ned, det etter å ha vært i drift på Finnsnes i vel 15 år.

Mottaksleder Marita Thomassen forteller at de er igang med avviklinga, men fortsatt har vel 60 beboere på mottaket.

– Det er et par stykker her som har fått tildelt et nytt mottak, men resten vet ingenting. Ettersom vi skal være nedlagt 1. september begynner det å haste, konstaterer Thomassen.

Spår at smellen kommer

Per-Inge Søreng, som sitter i Lenvik kommunestyre for KrF, synes det er trasig med nedleggelsen. KrF-politikeren legger ikke skjul på at han tror nedleggelsen av Heimly mottakssenter og så mange andre asylmottak er et lite smart trekk.

– Senest i dag hørte jeg på radioen at vi aldri før i verdenshistorien har hatt et så stort antall flyktninger som nå. Det er derfor ufattelig at mottak etter mottak legges ned. Jeg er overbevist om at vi kommer til å oppleve en større pågang av flyktninger før eller senere. Skal vi da ikke ha noen beredskap?, spør Søreng.

Marita Thomassen mener det nedleggelsen av asylmottak sett i sammenheng med verdenssituasjonen er et paradoks.

– Da jeg begynte å jobbe her på Heimly i 2002 var det 32-33 millioner flyktninger i verden. I 2016 var tallet 65,3 millioner, altså det dobbelte, poengterer Thomassen.

Bortsett fra toppåret 2015 da vel 30.000 søkte asyl i Norge, har antallet asylsøknader normalt sett ligget på rundt 10.000 årlig. Til og med juni har vel 2.300 personer søkt om asyl i Norge. Omtrent halvparten av disse er søkere overført til Norge gjennom Norges deltakelse i i EUs relokaliseringsprogram fra Hellas og Italia.

– Kan ta i mot flere

– Jeg ser at enkelte partier skryter over at vi tar imot så få flyktninger i Norge. Med tanke på verdenssituasjonen mener vi i KrF at vi kan ta imot flere flyktninger. Jeg sier ikke noe antall, ei heller at vi skal ta imot alle, men at vi må kunne hjelpe flere, sier Søreng.

Trumpske tilstander

– Tror du flyktningsituasjonen blir en het sak i valgkampen?

– Det kommer nok til å øke på, men jeg legger merke til at flere partier heller mot regjeringens standpunkt, blant andre Ap som konstaterte at de ikke skal fravike fra flyktningsforliket som er inngått. Det er skuffende, og oppleves nesten som om det er en konkurranse om å være strengest, mener Søreng.

Selv om det er politisk styrt hvordan nasjonen skal operere vedrørende spørsmål om flytkninger og asylsøkere, mener Thomassen at det også forvaltninger er med på å legge føringer.

– Forvaltningen har strammet kraftig inn når det gjelder familiegjenforening, poengterer hun.

Mottakslederen mener at Norge i asyl- og flyktningsspørsmål begynner å ligne på andre land som man vanligvis ikke liker å sammenligne seg med.

– Det er vondt, medgir hun.

Heller ikke Søreng liker det som skjer.

– Det som skjer i Norge begynner å ligne veldig på det som Trump driver med – det er ikke bra, mener KrF-politikeren.