Trønderen som er bosatt i Alta traff med valg av smurning og i de bratte bakkene opp mot Orta skaffet han seg et forsprang ingen klarte å hente inn igjen.
– Fra starten så kjente jeg at jeg hadde gode ski og klarte lett å henge med på tempoet til de som gikk på blanke ski. Jeg ventet til vi kom opp i bakkene og da kjørte jeg på og fikk overraskende en luke bakover. Jeg hadde forventet at vi skulle være fire-fem mann oppe på toppen, men fikk flere sekunder enn det jeg hadde trodd , sier Eliassen som ikke angrer på at han valgte å gå med festesmurning.
– Det var mindre å tape på å gå med feste enn ved å gå på blanke ski og i nedoverbakkene hadde jeg god fart. Det var nok en fordel for meg at det ikke var panserspor, men forholdene var veldig gode, sier han.
- Hvordan vil du karakterisere løypa?
– Det er ei fantastisk løype. Den er beintøff og spektakulær. Og det var god stemning ute i sporet med mange militære langs løypa som lagde liv og røre, det var artig. Sammenlignet med de andre langløpene så er den tøffere med bratte bakker og mer variasjon. Dette er nok det tøffeste løpet jeg har gått, sier Eliassen som var glad for å endelig kunne klatre til topps på seierspallen igjen.
– Jeg er sliten, men glad over å endelig vinne igjen, sier Eliassen.