FINNFJORD: Nede i det som tidligere var Finnfjords eget laboratorie, har det nå flyttet inn en gjeng unge forskere fra Universitetet i Tromsø. Fra det som tidligere var et rom for rutinemessige undersøkelser, dyrkes nå en algesuksess som en hel verden snart kan misunne dem.
– Drømmejobben
Det første som møter journalisten nede i kjelleren hos Finnfjord AS er måleredskaper, glasskolber og reagensrør. Rommet har tett luft og en intens, men ubestemmlig lukt. En byksende labhund gjør det på et vis likevel hjemmekoselig.
– Ja, det er altså her det skjer, sier prosjektleder ved Finnfjord, Jo Heming Strømholt.
– Ja, hva eksakt er det egentlig som skjer her?
– Her analyserer vi prøver av algene som vi dyrker nede på verksområdet. Vi vil vite hvor fort de vokser, vi måler klorofyllnivåer, teller dem i mikroskop og så videre, svarer marinbiolog ved Universitetet i Tromø (UiT), Gunilla Kristina Eriksen. Hun og kollega Jon Brage Svenning veksler mellom to uker på Finnfjord og to uker med labundersøkelser ved UiT.
– Det er fantastisk spennende å få være med på et prosjekt som dette. Dette er drømmejobben for en marinbiolog, sier Eriksen.
– Ganske revolusjonerende
De forteller at prosjektet har vært langt mer vellykket enn de turte håpe på.
– Algene vokser mye raskere enn forventet. Vi var litt redd for at røykgasstilsetningen skulle hindre veksten, men isteden har den bare økt, sier Svenning.
– Det som gjør dette prosjektet så perfekt, er at kiselalgene trenger store mengder CO2, som det er mye av i avgassene fra ferrosilisiumproduksjonen. I tillegg inneholder avgassen silika, som er en viktig byggestein for algene, fortsetter Eriksen.
Kiselalgene klarer også å nyttiggjøre seg andre avfallsstoffer som Nox, som vi ellers ser som miljøproblem i dag, og omdanner stoffene til verdifulle produkter.
– Er ikke det ganske revolusjonerende?
– Jo, man kan nok si det. Disse algene konsumerer avgassene veldig effektivt, og kan i tillegg brukes til å produsere for eksempel laksefor og kosttilskudd, svarer Eriksen.
– Dobles på et døgn
– Er det noen andre i verden som har kommet like langt innenfor dette feltet?
– Det er mange algeprodusenter i verden, men det som skiller oss er store arter og store lysdyp, sier Svenning.
Eriksen aner journalistens uvitenhet, og forklarer nærmere:
– De fleste dyrker små arter, som gir «grumsete» vann hvor de ikke får nok lys. Vi dyrker en stor art som gir mye mindre lystap, og dermed kan dyrkes langt flere på mye mindre plass, sier hun.
Der andre må dyrke sine alger i små rør med mye lys, kan Finnfjord ha millioner av alger i store tanker.
– Derfor har også våre alger langt mer effektiv vekst. Disse algene dobler seg i løpet av et døgn, forteller Strømholt.
Fabulerer om millioner
På Finnfjord AS kan de altså sette ett tonn alger i dag, og høste to tonn i morgen.
– Hva slags ambisjoner gir det?
– Vi er nå på andre året med testing, og vi jobber med å få et forprosjekt på plass hvor vi skal se på muligheten for å oppskalere til industriell produksjon til for eksempel bruk i fiskefor, sier Strømholt.
Han understreker imidlertid at det er tidlig å si.
– Men vi har fabulert om to tanker med to-tre millioner liter per tank innen nær fremtid, sier han.
Etter forskerne lidenskapelig har forklart om algesuksessen, tar de Folkebladet med på algenes reise fra unnfangelse til sluttprodukt (se bilder). Se også video på Folkebladet.no.
Finnfjords algeprosjekt
Et samarbeid mellom Finnfjord AS og UiT Norges Arktiske Universitet, ved Professor Hans Chr. Eilertsen.
Jo Heming Strømholdt er prosjektleder ved Finnfjord AS.
De fire marinbiologene Gunilla Kristina Eriksen, Jon Brage Svenning, Renate Døving Osvik og Richard Andre Ingebrigtsen jobber med å dyrke og analysere algene.
De veksler med to uker på Finnfjord og to uker på UiT.
Algene som dyrkes er en del av Finnfjords strategi for å bli «verdens største ferrosilisiumprodusent uten Co2-utslipp.»
Algene trenger CO2 og silika, som begge finnes i avgassene fra Finnfjord.
Algene kan i tillegg brukes i fiskefor, kosttilskudd, bioolje og medisiner.
Finnfjords alger er unike, fordi de er større og har mindre lystap.
Finnfjord kan dermed dyrke i langt større volum på mye mindre areal.
Mikroalgeveksten er også generelt høy.
Prosjektet er inne i sitt andre år, og det skal snart settes opp et forprosjekt med to store tanker på to-tre millioner liter per tank.
