Troms fylkeskommune godkjente alle kapasitetsutvidelsessøknadene under ett.
Påklager vedtaket
Norske lakseelver mener dette er gjort uten å vurdere den enkeltes påvirkning på miljøet.
– Vi har for så vidt et ekstra fokus på oppdrett i Troms for tiden siden fylke har vedtatt en kapasitetsøkning på to prosent til alle som har søkt. Vi vil påklage det vedtaket fordi vi mener akvakulturloven og naturmangfoldloven ikke er fulgt. Det er ikke fylkeskommunens feil. Det er en tildelingsforskrift de er pålagt å følge som bryter med akvakulturloven, sier Sterud. Og tilføyer:
– Men kanskje burde de sett litt nærmere på kravene i akvakulturloven.
– Uforsvarlig økning
– Har du tro på at klagen kan føre til endringer?
– Det vet jeg ikke, men vi føler vi har en god klage. Fylkeskommunen må i hvert fall ta stilling til den. Tar de ikke klagen til følge må vi klage videre til Fiskeridirektoratet som er klageinstans i neste runde, sier Sterud.
– Vi mener en slik økning er uforsvarlig. Og først og fremst har de ikke tatt hensyn til lakselusas effekt både på laks, sjørøye og sjøørret. Man har bare sett på en liten del eller noe av miljøproblemene. Akvakulturloven setter krav om å se på miljøeffektene generelt, noe man ikke har gjort her. Det er også andre ting enn vill laksefisk som kan trues, sier han.
Må skaffe dokumentasjon
– Det er vel ikke mange undersøkelser som er blitt gjort i forhold til effekt på sjøørret og sjørøye?
– Nei, det er ikke det. Og det må gjøres før en tillater vekst i oppdrett. Vi mener fylkeskommunen må skaffe dokumentasjon på at denne kapasitetsøkningen ikke forårsaker skade på sjøørret og sjørøye, sier han.
– Er du bekymret for denne situasjonen?
– Ja, hvis du ser på effekter lenger sør som har hatt større problemer enn Troms i lang tid er det grunn til å være bekymret, svarer Sterud.
Problemer brer seg nordover
– Fiskeveterinærene som bemanner kontorene i nord ser at problemene i sør kommer stadig lengre nordover. Det som tidligere var utfordringer i spesielle årstider har blitt helårsproblemer også i nord. Blir det mer oppdrett i tradisjonelle merder blir det også større problemer, sier han.
– Det er ikke sikkert to prosent kapasitetsøkning nå vil føre til mindre vill laksefisk, men dette er jo som et beger en fyller opp, og som før eller siden vil renne over, sier Sterud
Kommer til Senja i april
I Troms har Norske lakseelver kun Målselva og Salangsvassdraget som medlemmer. Sterud har kontakt med Per Øyvind Winther i Lakselva på Senja. Da ligger det an til at Sterud kommer til Senja i april.
– Vi ønsker å få så mange medlemmer som vi bare kan. Om de ønsker vi skal komme nordover, vi stiller vi opp så langt ressursene strekker til, sier Sterud.
I større sammenhenger
– Hvilke fordeler har elvelag ved å være medlemmer hos dere?
– Den lokale forvaltningen gjør elveeierne selv, men vi kan representere elveeierne i større sammenhenger. Denne klagen, som baserer seg på en juridisk utredning vi har fått laget, er et eksempel på dette. Vi deltar også i møter med departementer og Stortinget. Vi tar de litt mer overordnede linjene for villfiskens ve og vel og tar mye av det de lokale elveeierne ikke har ressurser til å gjøre selv. Men det er ikke bare oppdrett vi er opptatt av. Nå er det mange vassdrag der konsesjonsvilkårene for vannkraft skal revideres. Det er viktig for oss at vilkårene blir slik at en tar hensyn til villfisken, så her må vi passe godt på og komme med innspill sier Sterud.