Samtidig er det flere som får behandling nå, sammenlignet med samme tid i fjor.
– Det er selvfølgelig gledelig å se at helsetjenesten klarer å behandle flere pasienter. Bak de prosentvise økningene er det mye jobb og mange konsultasjoner, sier divisjonsdirektør Helen Brandstorp i en pressemelding.
– Samtidig er det til bekymring at ventetidene øker. Etterspørselen etter helsehjelp er høyere enn vi klarer å møte, sier Brandstorp.
Økning på syv dager
Gjennomsnittlig ventetid før en får helsehjelp fra mai til og med august var 72,6 dager.
Det er en økning på 7,1 dager sammenlignet med i fjor. Økningen gjelder i alle sektorer.
Fristbruddene innenfor somatikk økte med 3,3 prosentpoeng i fjor og ligger på 10,8 prosent.
For de andre sektorene, som psykisk helsevern, var endringene små når det gjelder fristbrudd. Andelen fristbrudd innen psykisk helsevern for barn og unge var 8,3 prosent.
Lengst ventetid er det i Helse-Nord. Helse Midt skiller seg også ut, men her er det feil med tallene som rapporteres inn på grunn av Helseplattformen.
– Alle piler i feil retning
Høyres Tone Wilhelmsen Trøen reagerer på de økte ventetidene, og mener en løsning er å slippe til private aktører.
– Halvveis inn i regjeringsperioden peker alle piler i feil retning. Sykehus går med underskudd og skyhøye ventetider fortsetter å øke, sier Wilhelmsen Trøen.
Nå mener hun regjeringen må ta grep, og hjelpe sykehusene med å få ned både ventetider og vikarbruk.
Fremskrittspartiets Bård Hoksrud mener regjeringen ikke tar ansvar i stor nok grad, og sier de skyver helseforetakene foran seg.
– Det er særlig på helsekøene, fastlegekrisen og psykisk helse for barn og unge at regjeringen har sviktet totalt og pilene peker feil vei, sier Hoksrud.
– Selvfølgelig en bekymring
– Det er selvfølgelig en økning som bekymrer, sier helseminister Ingvild Kjerkol.
Kjerkol forteller at psykisk uhelse er økende, og at sykehusene er preget av en stor økning antall i henvisninger til psykisk helsevern etter pandemien.
Neste år kommer sykehusene til å få oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å redusere ventetidene.
– I budsjettet for neste år foreslår vi 2,2 milliarder kroner til økt aktivitetsnivå i sykehusene. Det legger til rette for å redusere ventetidene, sier Kjerkol.
Regjeringen har også lagt fram en opptrappingsplan for psykisk helse, der bevilgningene skal øke med minst 3 milliarder kroner, ifølge Kjerkol.
– Forebyggende psykisk helsearbeid er en viktig del av planen, sier helseministeren.