Regjeringen legger opp til en oljepengebruk på 409,8 milliarder kroner i statsbudsjettet for neste år, en oppgang fra 372,3 milliarder i år.

Det kommer frem i en oppdatering fra Finansdepartementet før statsbudsjettet legges frem.

Oljepengebruken neste år er anslått å utgjøre 2,7 prosent av Oljefondets verdi.

Bruken av oljepenger skal over tid begrenses til tre prosent av fondsverdien, ifølge handlingsregelen. Målet er at pengebruken skal tilsvare om lag fondets årlige avkastning, slik at man ikke spiser av selve fondet.

siste nytt om statsbudsjettet her.

Vil unngå økt press på renten

– Fortsatt høy prisstigning er nå den største utfordringen i den økonomiske politikken fordi det undergraver folks mulighet for økt velstand og en trygg økonomisk hverdag. Budsjettet holdes innenfor ansvarlige økonomiske rammer, slik at vi unngår å forsterke presset på renten, skriver Finansdepartementet.

Den høyeste prisveksten på flere tiår har medført at Norges Bank har satt renten kraftig opp, noe som spiser av husholdningenes kjøpekraft.

Høye olje- og gasspriser gir samtidig Norge store inntekter.

Regjeringen risikerer at høyere pengebruk vil bidra til at den høye prisveksten fortsetter, som i neste omgang kan bety at Norges Bank holder renten høy i en lengre periode, har økonomer påpekt.

– Nær nøytralt

Årets pengebruk ligger på 3 prosent av fondet, og neste år ventes det altså en lavere andel på 2,7 prosent av fondet. Mye av årsaken er at fondet har vokst kraftig til rundt 15.000 milliarder kroner.

– Regjeringen har klart å finne rom for nødvendige utgifter som følger av den ekstraordinære situasjonen vi nå står i, innenfor en samlet ansvarlig ramme, skriver Finansdepartementet.

– Ifølge Finansdepartementets modellberegninger virker budsjettforslaget for 2024 nær nøytralt på aktiviteten i norsk økonomi til neste år, skriver departementet.

Budsjettimpulsen, som sier noe om hvorvidt oljepengebruken stimulerer til økonomisk vekst eller ikke, ligger på pluss 0,4 prosent for 2024.

Men Finansdepartementets beregninger viser at effekten på økonomien likevel er nær null.

– Som en kjapp førstekonklusjon bør ikke budsjettet automatisk heve sannsynligheten for enda en renteheving fra Norges Bank. Men den er samtidig svært høy, bare for å understreke det, og budsjettet bidrar heller ikke direkte til å redusere denne sannsynligheten, vurderer sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Det fullstendige forslaget til statsbudsjettet for 2024 legges frem klokken 09.00, men for å unngå lekkasjer legges noen av nøkkeltallene frem på forhånd.